merry jul, sa meisebolla

Jeg er nødt til å være verdens dårligste blogger. 2012 blir et bedre blogg år. Det sa jeg i fjor også. God jul!



The definition of happiness

Hva skal jeg ønske meg når jeg har fått min største drøm oppfylt? Jeg er lykkelig!!

Har ikke tid

Jeg har ikke tid til å blogge. Jeg er for opptatt med å leke med pinnedyret mitt:

Også bruker jeg mye tid med denne kjekkasen her:

(Han er ikke så sint som han ser ut som)

Jeg får bruke tiden min på å være lykkelig, med både pinnedyret mitt og min kjære.Vi snakkes til jul da. 

Idag er dagen.

Denne dagen har virkelig satt sine spor. Ikke bare i hjertet mitt, men også på skjermen til Iphonen min. Du leste i forrige innlegg at jeg låste den. Men idag mine kjære lesere, idag klarte jeg å knuse den. I det jeg skulle betale den avhengighetsfremkallende pepsi maxen jeg må ha daglig, falt den i gulvet. Damen i kassa på Rimi ga meg en rart blikk når jeg forfjamset fiklet frem bankkortet med tårer i øynene. Hun kan umulig være eier av Iphone, da hadde hun garantert vært mer forståelsesfull. Jeg er knust.

VELG MEG!

Nå er det fire år siden sist. Fire år siden sist partiene snakket stygt om hverandre, og var villige til å ofre både tid og kone i kampen om en plass i kommunestyret. Nok en gang skal de proppe hodet ditt fullt av tomme løfter og kaste brosjyrer etter deg på gata. Noen ganger føles det som å gå i gatene i Tyrkia. Bare at de kaster falske vesker etter deg. De lover oss nok en gang gull og grønne skoger, men vi vet alle, uansett hvor godtroende vi er, at alt som glitrer er ikke gull og at vi mest sannsynlig ender opp med en råtten, liten stubbe, i dette tilfellet en halvferdig motorvei som stopper på Skarnes. Partiene prøver å bestikke oss med både karameller og klistremerker. Så det er enda godt ikke forslaget til Høyre om stemmerett til sekstenåringer har gått igjennom. Da hadde de nok doblet innkjøpet av karameller, slengt med noen gratis kondomer, og sikret seg alle de stemmene.

Hadde jeg fått muligheten til å stemme, skulle det mer til enn en sjarmerende og glatt representant for FrP, og en gammel karamell til, for å få min stemme. Litt penger hadde gjort susen, eller en date med en av de sjarmerende representantene. Min tanke er kanskje fri, men min stemme er langt ifra gratis. Så de må ikke tro at de sukkertøyene de har kjøpt billig i Sverige, surret inn med enten logoen til KrF eller Venstre, fungerer på meg.

Ikke alle tar kommunevalget like seriøst som stortingsvalget. Personlig syntes jeg nesten det er viktigere. Det er nå dere kan klage på at de ikke vasker måkebæsjen av krakkene i parken, eller klage på at kattene deres har blitt borte på mystisk vis etter at det åpnet enda en kebabsjappe i byen. Det er til de dere kan klage på at ungene deres går så mye på skole at de blir smartere enn sine foreldre, og ikke gjør noe annet enn lekser. Eller at datteren din har begynt å snakke nynorsk etter at læreren satte griller i hodet hennes, og fortalte at nynorsk er viktig å kunne.

Men alt i alt er det viktigste at vi har det bra. Og det syntes jeg vi har det nå. Jeg syntes Hvithammer kler det altfor store kjedet han bruker på bilder, og tar seg godt ut når han forteller om hvorfor Sør-Odal har flere millioner i gjeld. Ikke alle blir fortsatt likt etter å ha lagt kommunen i grus. Mange mener forandring er bra. Men jeg derimot, mener at vi har det bra nok nå. Trygdesnylterne får sin andel, og NAV deler ut til resten. Da er vel alle utenom de rikeste i landet fornøyd. Og selv om de kanskje ikke gjør noe med måkebæsjen og de forsvunne kattene, så har vi i hvert fall et fint bibliotek. Ikke gi de stemmen din med mindre de har gjort seg fortjent til det, eller betalt deg.

En tidligere skoleoppgave.

Fortsatt våken?

Hun våknet av at regnet pisket mot ruten, og av at vinden ulte i tretoppene. Rommet var fylt med lys fra vinduet uten gardiner. Det var verken tidlig på morgenen eller sent på kvelden. Hun satte seg opp i sengen, og så ut av vinduet. Regnet ga seg fort, men vinden forsatte å hviske. Dugget på vinduet var i ferd med å forsvinne. Hun tegnet forsiktig et hjerte. Det forsvant sakte, men sikkert. Akkurat som troen hennes. Hun la seg sakte ned igjen på ryggen. Lysene fra bilene som kjørte forbi lagde rare figurer i taket hennes. Det hadde gått to dager. Hun hadde ikke hørt i fra han på to hele dager. Det føltes ut som en evighet. Det var som å vente på julenissen, også kommer han ikke før 2. juledag. Hun følte et slags svik, en enorm skuffelse og et lite snev av hat. Men hadde hun noen grunn til det?
Hun ventet natten lang på et livstegn fra han, mens han drev med alt annet. Hva drev han egentlig med? Hun lå i flere timer å spekulerte om hva han brukte tiden de var fra hverandre på. Plutselig ble rommet fylt med et lys. Det var verken fra en bil eller månen. Telefonen hennes lå på nattbordet og lyste. Hun kjente forventningene vokste, og at troen kom tilbake. Hun strekte seg mot den, og litt nølene grep hun telefonen og så det var fra han. Hun åpnet meldingen. Varmen spedde seg raskt i kroppen, hun vred seg rundt og leste meldingen høyt for seg selv. "Fortsatt våken?". Det trengte ikke stå noe annet. Det trengte ikke være et kjærlighetsdikt for at hun skulle bli tilfredsstilt. Hun viste hva det betydde. Han lå også oppe om natten og tenkte på henne. Det var den eneste bekreftelsen hun trengte.

                                                                       Foto: privat.


Husker dere denne teksten? Tenk at jeg får den samme følelsen enda. Det må bety at han virkelig er den rette!

Hei, jeg rul(l)er

Bloggen skriker etter å bli oppdatert. Men jeg har ikke tid. Ikke gidder jeg heller. Hadde jeg enda tjent noe på den. Men neida, eneste jeg får er dårlige kommentarer. Nei vent, jeg får ikke det engang.

Forresten, jeg koser meg om dagen. Ikke nødvendigvis med en kjekk kar. Men med altfor mye god mat. Jeg ruller. Ja, helt seriøst. Noen må sette hengelås på kjøleskapet snart. Dette var en oppsummering av de dagene (ukene) jeg har vært borte.
Jeg slenger med et bilde av meg selv, for dere har nok savnet det søte (bolle)fjeset.

Vondt i hjertet

Herregud, for en koselig gjeng dere er. Jeg har jo flere besøkende når jeg ikke blogger, enn når jeg faktisk legger arbeid i denne bloggen. Nå blogger jeg kun for å slippe å øve til geografiprøva jeg har i morgen. Kan du fortelle meg på hvilken litosfæreplate Norge ligger, eller hva som skjer når havbunn kolliderer med kontinent? Det kan ikke jeg heller, selv om jeg har lest om det i to timer nå. Og oppmuntringen jeg får her hjemme er hva faen skal du med det? Det gjør faktisk vondt i hjertet.

It's just a bad day, not a bad life (lol)

Dette gjør jeg nå:

Neida, det er bare hva jeg burde gjøre. I stede gjør jeg dette :

Og altfor ofte dette:

Noen ganger tenker jeg på hva det skal bli ut av meg. Jeg er en person som er over gjennomsnittet dum, trøtt og negativ. Jeg suger i både tysk, matte, historie, geografi, samfunnsfag, norsk, nynorsk. Ja, det var alle fagene jeg har på skolen det. Jeg kommer til å havne bak kassa på den nye nabobutikken. For de som ikke har fått det med seg (det har nok ikke skattemyndighetene heller ) så har det åpnet en butikk med det fengende navnet såpe og blomster. Så er du seint ute til en date, og du har glemt å både ta deg en dusj og kjøpe roser, er denne sjappa stedet for deg.

Ikke nok med det, så har de ommøblert hele facebook også. Når jeg logget inn i stad og rotet litt rundt, ploppet dette opp "Hendelser vi tror du er interessert i" . Så fikk jeg dette bilde slengt i tryne:

Takk. Tusen takk. Nå skal også facebook begynne å minne meg på hvor tragisk jeg er. Og bare for å understreke hvor tragisk jeg er, så hører jeg på Optimist med Jahn Teigen. Hva faen er vitsen med å være optimist? Jeg skal lage en sang om pessimisme.

Livet er ikke så ille

Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde en blogg. Jeg hadde glemt den, helt til en eller annen fjortis kom bort til meg på en latterlig bygdefest og fortalte meg at hun leste den. Det jeg tenkte var hvem faen er du, og  hva faen gjør du på min blogg?

Først da slo det meg at hvem som helst kan lese om kjærlighetssorgen min og hvor mye jeg hater livet. Jeg opprettet denne bloggen slik at jeg kan sitte å dikte opp hvor bra jeg har det etter jeg har blitt dumpet, bare fordi jeg vet at han sitter hjemme å leser bloggen. Jeg informerer alle nye gutter jeg møter om at jeg har en blogg, slik at de kan titte innom når det er over og tenke på hva de gikk glipp av. Jeg lagde ikke denne for å bli kjendis. Da hadde jeg ikke blogget om latterlige kjærlighetssorger og uviktige ting. Hadde jeg villet oppnå noe mer enn sinte ekser, hadde jeg blogget om viktige ting, som at jeg shoppet bort lønningen min på to dager og hvordan sminke jeg bruker. Da hadde jeg kanskje fått noe ut av livet mitt også. Men i stede blogger jeg for å provosere. Og fordi jeg ikke har bedre å gjøre. Neida, livet er ikke så ille.

You're gonna catch a cold from the ice inside your soul.

Det siste kapittelet

Det ble skrevet for lenge siden. Men nå må jeg gå tilbake til bakerste side og pusse det ut igjen. Det endte ikke som jeg hadde skrevet. Det var ikke med tårer og sorg, men med glede og lykke den skulle ende. Det skulle være som et eventyr, og siste setning skulle være "så levde de lykkelige i alle sine dager". Men i stede endte den med " Vi snakkes.. kanskje". Jeg som trodde alle eventyr hadde en lykkelig slutt. Tydeligvis ikke de jeg er innblandet i...

Jeg liker ikke tanken på at alt tar slutt en gang. En film, en sang, et forhold, et liv eller et vennskap. Det er alltid en ende på tunnelen, selv om det kan virke som om den aldri slutter. I stede for å skrive den endelige slutten, lar jeg den siste siden stå tom. Er det noe jeg har lært, så er det at man aldri vet hva som kan skje. Verden er full av overraskelser. 

foto: privat

There's like an echo in my head. And I remember every word you said.

Foto: privat

Jeg har en blogg uten lesere. Et liv uten et mål. En tekst uten mening. En forelskelse uten grenser. En seier uten seiersglede. Et savn uten sorg.

A friend is a person who knows all about you, and still likes you.

Ei venninne spurte meg om jeg kunne skrive et innlegg om henne. Ja, jeg vet det er teit, det var det jeg sa også. Men siden hun skal reise bort og forlate meg, så begynte jeg å skrive en kveld jeg kjedet meg. Jeg spurte henne om hun noen gang har lest bloggen min, for da hadde hun vist det ikke ble gledestårer hun kom til å felle. Neida, jeg har jo sagt jeg kan være snill om jeg legger godviljen til, så jeg får vel prøve da. Vet du hva? Jeg prøver meg på et dikt jeg:


Kjære Kristine mor,
som i grunn ikke er så stor.
Du skal snart forlate meg til fordel for York,
håper det blir et helvettes ork.
Håper du driter deg loddrett ut,
slik at du kommer i retur.
Jeg satser på at du ikke treffer noen kjekke gutter,
for da sitter jeg bare hjemme å furter.
Hvem skal nå sende meg ukens styggeste bilde,
kan vel alltid ringe ei stygg ei jeg kjenner som heter Hilde.
Jeg kommer nedover for en real fest,
og håper jeg finner en ridder på en hest.
Skjønner du hvorfor jeg syntes dette er teit?
Jeg ler også om du blir feit. (random?)


Sånn, da håper jeg du er fornøyd. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med diktet mitt, som jeg har laget helt selv. Og som rimer hvis du legger godviljen til. Så håper jeg du får et fantastisk år (uten meg) i York. Du skal vite at det kommer til å bli tøft uten deg (håper du får dårlig samvittighet og blir hjemme) og at jeg er veldig, veldig glad i deg. Takk for meg!

Du er den søteste jeg vet om!

Melkebart

Nå har skolen begynt, noe jeg faktisk har sett frem til. Jeg fryktet at skolen ville være tom for kjekke gutter når 92-kullet gikk ut, men heldigvis tok jeg feil. Det kryr ikke av kjekkaser, men noen med potensial er det. Selv om over halvparten har dunbart og stemme som Justin Bieber enda, har de et potensial. Jeg gir dem ett år til, så har jeg noen å leke med i russetiden. Hva er vel mer sjarmerende enn melkebart og tannløse gutter? Neida, nå overdriver jeg. Er vel mer en gjeng kjønnsforvirret fjortiser det er snakk om.

Ellers går alt bra. Hadde forresten min første kjøretime i går. Det gikk fint, holdt bare på å kjøre ned en syklist. Men det var bare for å sjekke om bremsene til kjørelæren faktisk fungerte, og flaks for syklisten, gjorde de det.

"Halvannen uke fra du var her sa eg: Eg isje klar for hjertestikk.
Men eg va den du ville ha her så eg la hjerte mitt i ordet ditt.
Kan eg ta deg på ordet, eg har jo isje hørt en drit siden sist.
Så ring meg, handling foran ord.
Ta fram telefonen og pling meg."

Faen, jeg som skulle legge meg tidlig i dag. Natta!  

it should have been us, you and me

                                                                         foto: privat

Smile like you've never cried, fight like you've never lost, love like you've never been hurt and live like you'll die tomorrow!

Her kommer vintern

Jeg er hjemme fra noen fantastiske dager i Stockholm og skal nå legges inn på shoppingrehab. Neida, er ikke så ille. Jeg er bare noen tusen kroner fattigere og noen plagg rikere. Hadde forresten tidenes kjipeste tur hjem. Jeg sovnet i noen minutter og når jeg våknet hadde jeg fått noen i setet ved siden av meg. Det var verken en kjekk partysvenske eller en barsk mann, men en katt. Ja, du leste riktig. En katt med store, gule øyne som studerte meg de neste fire timene. Ikke nok med at jeg ikke tåler katter, men så tisset den jævelen på gulvet også. Great. Det var første og siste gangen jeg tar tog. På flyet slipper jeg dyr, og det er mest sannsynlig der de kjekke partysvenskene er.

Jeg får jo faen ikke kommentarer lengre. Astrid har tydeligvis tatt sommerferie fra bloggen min. Kom deg tilbake til kommentarfeltet. Ellers ba Fokke (jeg klarer aldri stave navnet ditt riktig) meg om å ha en mer variert blogg. Hah, hun ba meg om å legge ut hva jeg har kjøpt. Nå føler jeg meg teit.

                                                                                 foto: privat
Men hva gjør jeg ikke for leserne mine? Det her var etter den første dagen. Jeg hadde to dager til der, så dette er bare en smakebit. Dette var første og siste gangen jeg la ut et slik bilde. Fra nå av er det bare bilder av meg selv (som det alltid har vært).

                                                                            foto: privat
Tenk at jeg forsatt smiler like bredt etter å ha ruinert meg selv? Hva skal jeg betale telefonregningen min med nå? Mamma?

Will you tell me once again. How we're gonna be just friends?

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg, fordi jeg trodde jeg hadde så mye på hjertet. Det å formulere seg, derimot, det er ikke alltid like lett. Jeg hadde heller ikke så mye på hjerte som jeg trodde. Noen ganger lurer jeg faktisk på om jeg har et hjerte. Du har sikkert lurt på det du også.

Jeg vet ikke hva jeg vil lengre jeg. Noen ganger tror jeg at jeg har det så bra som jeg sier. Kanskje jeg har det aller best uten deg. Helt alene. Jeg vet da faen jeg, jeg vet ingenting lengre.

foto: privat

Savner du meg?

Det er noe med meg som stadig får deg til å titte tilbake. Betyr det at du savner meg hver gang du klikker deg inn på denne bloggen, eller gjør du det bare av ren nysgjerrighet? Jeg vet du tenker på det vi hadde i det du gir meg vekslepengene og spør om jeg vil ha kvitteringen. Lurer du noen gang på hva du egentlig går glipp av? Er det tilfeldigheter at vi stadig treffer på hverandre, eller at jeg gjenopplever hendelser jeg hadde med deg? Jeg tror ikke det er tilfeldigheter. Selv om meg prøver å unngå deg til en viss grad dukker du plutselig opp. Men hva er det et tegn på?

Klart jeg savner deg. Men jeg har ikke lenger troen på at det skal være oss. Den forsvant sammen med deg. Den forsvant sammen med de oppmuntrende meldingene, de søte telefonsamtalene og de ømme kyssene. Kanskje du ikke var drømmeprinsen allikvel. Kanskje du bare er en frosk jeg måtte kysse på min vei, men som dessverre ikke ble prinsen. Noen ganger kunne jeg ønske jeg kunne se inn i fremtiden, og hadde jeg klart det hadde jeg håpet det var deg jeg så.

Men jeg har kommet meg over den tyngste kneika, innsett fakta og har det ganske bra om dagen. Man trenger ikke nødvendigvis en gutt for å være lykkelig, i hvert fall ikke når det finnes så mye god sjokolade.

foto: privat.

So pretty, so smart, such a waste of a young heart.

Neinei, overskriften er så klart ikke ment for meg. Hva tror du om meg? Joda, du har i grunn rett i at jeg er smart og pen.

Hvordan går det med meg? Takk for at du spør. Nå spurte jeg egentlig meg selv, men siden ingen andre spør må man ty til andre metoder. Men joda, det går bra med meg. Jeg har lært at det er flere fisk i havet. Ikke det at jeg må ha napp nå, men jeg har alltid med meg fiskestang og maggot i veska. Man vet jo aldri når man får bruk for en fiskestang!

Og siden selvtilliten min har sunket litt i det siste, etter litt for mange trøste spiste kebaber og et desperat forsøk på å samle cola smileys, så kjøpte jeg denne dørmatten. Jeg ville først ha den utenfor døra til rommet mitt, men mamma mente det ble for drøyt. Så vil du ha et komplement, kom på døra mi. Nei, ikke gjør det. Den er bare for meg.

                                                                         foto: privat.



Poker du meg i sideflesket?

Jeg har aldri vært særlig fan av poking på facebook. Hver gang en eller annen taper har poket meg har jeg bare krysset den ut. Men så ble jeg plutselig poket av en ganske kjekk fyr. Slik jeg har forstått det så er det to grunner for at folk poker; enten fordi de prøver å få kontakt med deg. Er i grunn tidenes dårligste sjekketriks (jeg liker å tro det var et sjekketriks), i hvert fall på meg som har lyst til å utrydde alle som driver med poking. Litt søtt, men mest irriterende. Og den andre grunnen til at folk poker deg er fordi de syntes du er feit. Takk, det var snilt. Men du kan gjerne få poke litt i sideflesket mitt hvis du er kjekk. Bare ikke så hardt, for jeg er kilen.

foto: privat.

Har du problemer med å omgås overdrevet positive folk?

Plutselig hører jeg den mest irriterende lyden i verden. Lyden av en ny beskjed på chatten. "Heidi, hør på denne sangen. Det hjelper, lover". Åh, vennene mine er fantastiske. Fantastiske til å få meg til å føle meg som søppel.
For en uke siden hørte jeg på denne sangen fordi jeg syntes den var fin. Nå derimot hører jeg på den fordi det virker som hun har skrevet den til meg, hvis du ser bort i fra de første setningene. Har man ikke kjærlighetssorg, så får man det av å høre på denne.

Neida, jeg tuller jeg. Jeg har det fint. Helt topp faktisk. Helt fantastisk. Sa jeg at det har det bra? Flott, da slipper du å spørre. Da slipper vi begge den kleine stillheten når du ikke vet hva du skal si mer. Du som helt sikkert hadde laget den talen om hvor synd det er på meg og hvor lei deg du er på mine vegne. Da blir du tatt på senga når jeg sier alt går helt fint. Så jeg informerer, slik at du slipper å drite deg ut. Dust.

Herregud, jeg har blogget om han siden i April. Hva skal jeg nå blogge om? Jeg som likte min periode som en positiv blogger. Jeg må finne noe annet å blogge om, hva annet enn gutter gjør meg glad? Sjokolade og tatoveringer. Greit, det er de nye temaene på denne bloggen.

Forresten, min neste kjærlighet skal kunne synge denne til meg. Og siden jeg ikke skal forelske meg igjen før jeg er 30 år og gift, så har dere 13 år og øve dere på. Lykke til!

Ps: Jeg liker at dere kommenterer. Men skal dere skrive dritt, skriv om meg. Ikke menneskene rundt meg. Og en ting til, ikke tro dere kjenner meg kun fordi dere leser denne bloggen. Dere vet ingen ting, idioter.

Man vet ikke hva man har før man har mistet det...

Eller jo, i grunn viste jeg det. Jeg viste at jeg ville miste kremen av kremen. Det beste av det aller beste. Den kjekkeste av alle de kjekke. Men fortsatt slapp jeg. Ja, du kan få lov og si det du også. HVA FAEN FEILER DET DEG?!?! Det er nå jeg skulle holdt meg fast. Hva enn du gjør; ikke slipp taket, din idiot!

Jeg viste ikke at det var mulig jeg. At man finner drømmen, eller man tror man finner drømmen. Men så passer dere ikke sammen. Hvor flaut hadde det ikke vært om Askepott ikke fikk på seg skoen? Det er så opplagt at den skulle passe, uansett om tærne ble knust. Jeg kunne gjerne klemt de svære føttene mine inn i et par altfor trange, høye pumps kun for han.

Målet om at jeg skal innse at drømmeprinsen ikke finnes er herved mislykket. For han finnes, men det er bare det at jeg ikke er prinsessa...

                                                                              foto: privat

Jævla nordlændinga!

Jeg har tilbringt en uke i nord. En uke jeg sent vil glemme. En uke som har fått meg til å bli avholds. En uke som har fått meg til å aldri spise kylling igjen, for da ser jeg for meg bøtta som sto siden av senga. En uke hvor jeg har tilbringt tid med fantastiske mennesker. En uke jeg har fått mange nye venneforspørsler på Facebook, selv om jeg ikke husker halvparten av dere, så hadde vi det sikkert gøy på lørdagen. En uke jeg også har fått venner jeg husker. En uke jeg klarte yppe på meg nordlendinger. En uke fylt med latter og moro. Men også fylt med savn. En uke jeg har sett en av Norges vakreste steder. En uke jeg har tilbringt med ei nydelig jente jeg setter stor pris på!

Fortsatt våken?

Hun våknet av at regnet pisket mot ruten, og av at vinden ulte i tretoppene. Rommet var fylt med lys fra vinduet uten gardiner. Det var verken tidlig på morgenen eller sent på kvelden. Hun satte seg opp i sengen og så ut av vinduet. Regnet ga seg fort, men vinden forsatte å hviske. Dugget på vinduet var i ferd med å forsvinne. Hun tegnet forsiktig et hjerte. Det forsvant sakte, men sikkert. Akkurat som troen hennes. Hun la seg sakte ned igjen på ryggen. Lysene fra bilene som kjørte forbi lagde rare figurer i taket hennes. Det hadde gått to dager. Hun hadde ikke hørt i fra han på to hele dager. Det føltes ut som en evighet. Det var som å vente på julenissen, også kommer han ikke før 2. juledag. Hun følte et slags svik, en enorm skuffelse og et lite snev av hat. Men hadde hun noen grunn til det? Kanskje det var sånn det skulle bli. 

Hun ventet natten lang på et livstegn fra han, mens han drev med alt annet. Hva drev han egentlig med? Hun lå i flere timer og spekulerte om hva han brukte tiden de var fra hverandre på. Plutselig ble rommet fylt med et lys. Det var verken fra en bil eller månen. Telefonen hennes lå på nattbordet og lyste. Hun kjente forventningene vokste, og at troen kom tilbake. Hun strekte seg mot den, og litt nølene grep hun telefonen og så det var fra han. Hun åpnet meldingen. Varmen spedde seg raskt i kroppen, hun vred seg rundt og leste meldingen høyt for seg selv. "Fortsatt våken?". Det trengte ikke stå noe annet. Det trengte ikke være et kjærlighetsdikt for at hun skulle bli tilfredsstilt. Hun viste hva det betydde. Han lå også oppe om natten og tenkte på henne. Det var den eneste bekreftelsen hun trengte.

foto: privat

Til alle dere jævlar som har funnet kjærligheten!

Jeg bare spør, enkelt og greit. Det er ingen tanker bak det, overhode ikke. Jeg er ikke sjalu, hello, jeg har jo drømmeprinsen selv. Men til dere jævlar som bare må har profilbilde hvor du og kjæresten suger luften ut av hverandre, og hvor dere omtrent spiser hverandre opp. Og med solnedgang i bakgrunnen. Hvorfor? Bare slik at alle vi single menneskene skal tenke "Åh, så perfekte de er!!".

Men dere lurer ikke meg. Det er ikke perfekt. Han har forsatt dårlig ånde om morgenen. Han ser forsatt på hun med silikonpuppene på stranda. Han snakker forsatt med kompisene sine om hun fine fra festen forrige helg. Han har forsatt verdens verste mor, som også hater deg. Men greit, hvis du vil lure alle Facebook vennene deres om at han er perfekt, be my guest. Jeg har få bekymringer om dagen, så dette er hva jeg bruker tiden min på å irritere meg over.

Det var en kunde innom jobben her en dag som skulle tippe lotto. Og etter mye snakk om hvor deilig det hadde vært med flere millioner inn på konto (dumme, dumme mennesker. Dere vinner aldri) sier hun som følgene: "Men jeg trenger ikke vinne mange millioner jeg, så lenge jeg lykkes med kjærligheten holder det for meg".  Jeg kjente jeg ble kvalm av den klisjè samtalen, men slo av en vits: " Hehe, så klart. Det er derfor jeg aldri vinner noen ting".  Men jeg har erfart at kjærlighet også kan kjøpes. Har dere aldri kjøpt en fin kjole som har fått deg til å glemme alle sorger? Hvis ikke vet du ikke hvor du skal handle, dust. Jeg har forelsket meg flere ganger denne uken, feriepengene har ankommet.

Nørd

Sjekk ut det nye designet mitt a, folkens. Nice price? Jeg har gjort det helt selv.
Jeg var på date her en dag, og før jeg rakk å komme inn døra var det allerede lagt ut bilder på bloggen hennes. (Nei, jeg er har blitt lesbisk selv om det helt klart ville vært det letteste). Jeg blir nok nødt til å skaffe meg hemmelig nummer nå som disse bildene er ute. Her et av bildene så dere skjønner hva jeg snakker om: 

Jeg her helt sikkert på at dere finner dette under "sexy" i ordboka. Ikke se på posene under øynene mine da. Jeg er bare miljøvennlig. For når de spør meg i butikken om jeg vil ha pose kan jeg bare fortelle dem at det har jeg med selv. Ellers takk!

Men forresten, jeg ser at statistikken min holder seg oppe selv om jeg er ræva til å blogge. Andrea og Mari ødela alt ved å fortelle at de var inne på bloggen min hver gang det var anledning for det. Men hvis det er over 50 ganger (Jepp, tru det eller ei, men jeg er populær) om dagen så må dere skaffe dere ett liv jenter. 

PRICELESS!!

Livet er herlig. Det er kun tre dager igjen av skolen. Det føles ut som om det var i går vi møtte opp på skolen nervøse som bare det, for vi var blitt førsteklassinger igjen. Og nå er det over, takk gud for det. Kanskje jeg skal slutte å være den negative mannehater, og heller bli en positiv blogger? Det blir i hvert fall ingen negative innlegg på en stund. For jeg er lykkelig. Hørte du (eller leste du)? JEG ER LYKKELIG! Og det er under en måned til det nydeligste vesenet i verden kommer hjem igjen, jeg har ikke sett henne på seks måneder. Gaad, prøv å vær borte fra en du virkelig er glad i så lenge. Og forresten, jeg fant han. Drømmeprinsen altså. Denne følelsen jeg sitter med nå er priceless! 

                                                                          Love!

Girls just wanna have fun

Jeg lever. Tenkte det var viktig å få bekreftet det, for utifra bloggingen min kan det se ut som om at jeg er død. Men det skjer så mye om dagen at jeg glemmer bloggen min. Jeg er lykkelig og jeg lever virkelig livet. Jeg kjenner jeg blir litt varm i det kalde hjerte mitt når folk ber meg blogge igjen.
Men nok søt snakk. Jeg har fullført enda et av målene mine for 2011. Du gjetter aldri hvilket. Okei, et hint.

Nei, det er ikke det at jeg skal jakte elg naken. Men det hvor jeg skulle nakenbade. Jeg må løpe ned å advare mamma, så hun ikke klikker seg inn på bloggen og ser at veslejenta hennes har lagt ut et nakenbilde av seg selv. Det kan føre til hjerteinfark. Neida, det kunne vært verre.

Meisebukken og smørbolla.

Jeg har funnet ut at jeg er svak for smørbukk. Selv om jeg hadde pappas beskjed om at hvis jeg rørte smørbukken hans ble jeg arveløs i bakhode, åpnet jeg den. Siden jeg er yngst får jeg verken huset eller bilen hans uansett. Og jeg vil ikke ha båten hans eller hytta.  Så jeg valgte smørbukken, enkelt og greit. Han sitter på en hytte langt oppe på fjellet, så hvis du ser dette pappa, skal jeg kjøpe mer smørbukk til deg. Du skal få så mye smørbukk at tennene dine kommer til å falle ut. 

Så i dag tok jeg turen til Puls for å løpe bort smørbukken. Og selv om jeg har ligget i sola i hele dag, tok jeg også åtte minutter med solarium. Som nevnt tidligere, så er jeg ikke den skarpeste kniven i skuffen. Og jeg brukte jo såklart ikke solkrem, det er for pingler (og for de som ikke vil ha hudkreft!) Så nå ser jeg ser jeg slik ut;

  

  Som en rund, rød (meise)bolle.

Ps: Dataen min bestemte seg plutselig for å ta livet sitt når jeg satt i tysktimen (vurderte det samme selv). Det er en av grunnene for at jeg har blogget så dårlig i det siste, og så brakk jeg en negl. En tånegl vel og merke. Bra nok unnskyldning?

Karma is like a 69er. You get what you give.

Jeg har hørt at det er i motbakke det går oppover. Men det funger ikke sånn når melkesyra har tatt deg når du er halvveis i bakken. Er litt fml om dagen. Så jeg skal bare drikke meg drita og se om det hjelper (noe jeg har erfart tusen ganger at det ikke gjør. Men jeg er også en person som aldri lærer. Så hello Drita Rita). Mens vi er inne på det; Jeg hørte en diskusjon på radioen om at jenter som drakk seg drita ba om å bli voldtatt. Åja, det gir jo mening. Så ser du ei full jente er det altså nøkkelen til et ligg. Så selv om jeg har en følelse av at jeg vil slukne mine sorger i brus med prosent i helga, har jeg ikke spesielt lyst til å bli voldtatt. Nå høres jeg kanskje ganske optimistisk ut å tror at jeg er et ganske brukbart offer. Men har hørt om gamle, innskrumpa kjærringer på 80 år som blir voldtatt. Man må være jævlig stygg om man må voldta for å få seg noe. Har dere ikke råd til en billett til Thailand?


Jeg vurderer å laget et skilt jeg kan henge rundt halsen. Og nei, det er ikke snakk om "free hugs"- skilt. Det blir mer som dette; "Ikke snakk til meg om du vil beholde den rette, fine nesa de"- skilt. Jeg trenger ferie. Jeg trenger å reise et sted å shoppe. Jeg trenger at drømmeprinsen forsetter å være min drøm. Jeg trenger å skjerpe meg. Jeg trenger at min bestevenn kommer hjem fra andre siden av jordkloden. Kanskje alt som skal til faktisk er en klem?

Ett innlegg som skulle vært publisert før helgen. Men bedre sent enn aldri? Livet er litt bedre. Det er snart ferie!

Show me some love.

Jeg sitter bare å venter på at noen skal lage en fan-side på Facebook, men det ser ut til at den aldri dukker opp. Nei, det var ikke et hint. Joda, kanskje litt. Neida.. Men bli følgeren min ved å trykke på den rosa tingen på siden her, da blir jeg glad. I hvert fall litt glad. Skjønner ikke hvordan jeg kan ha tolv følgere når de eneste jeg vet om leser bloggen min er optimisten Astrid, superfan #1 Johanne, negative Mari og den ekstremt nysgjerrige moren min. Pluss haterne mine da, hvordan kunne jeg glemme dere?   

Og jeg som trodde jeg var paranoid?

Der var bloggpausen min over. Det var nesten så jeg ble som de stusselige vennene jeg har på Facebook som oppdaterer statusene sine med alt dem har gjort og sagt på en dag. Og jeg kan ikke bli en av de med en status på fem mil, da tar jeg heller livet mitt. Jeg må skrive ellers eksploderer hodet mitt. Og jeg kunne jo ikke la Astrid gå for lenge uten en hobby.


Men tilbake til overskriften. Jeg kan med hånden på hjerte si jeg er paranoid. Men når jeg får meldinger av venninne mine som vil takke for alt og fortelle hvor glad dem er i meg fordi de tror verden går under i dag, innser jeg at det faktisk er mennesker der ute som er galere enn meg. Slapp av, dere vil få et langt og kjedelig liv alle sammen. Jesus kommer ikke tilbake, han var bare en hippie som "gikk" på vannet og som for lengst er død. Og hvem hører på en skrulling på 89 år som mener verden går under i dag, og som sa det samme i 1994? Har dere røyka sokkene deres?


Men etter å ha fått igjen tidenes dårligste (og avgjørende) naturfagprøve i dag kan verden likså godt gå under her og nå. Jeg ville ligget i fosterstilling (så klart) i sengen min og latt meg bli dratt ned i ..? Ja, hvor faen havner vi henn? Helvette? Greit nok for meg. Det er der jeg har forbredt meg på å havne uansett. Altså, det jeg prøver å si er at dere vil ikke dø i dag. Så vær så snill ikke send meg meldinger, og la meg logge på Facebook og slippe å se at den er bombardert med statuser om verdensundergang. Men hvis jeg tar feil kan dere drepe meg.

I'm back bitches!

                    

Hejdå

Jeg blir borte en stund. Jeg er kommer tilbake når motivasjonen og insperasjonen for å blogge er tilbake. 

"ting er ikke så negativt som man tror i blant"

All my life I've been good, but now?

Jeg skrev i forrige innlegg at jeg ikke var gal. Etter min gale tankegang de siste dagene må jeg endre på det. Jeg er uten tvil gal. Det jeg har tenkt på er hvordan jeg skal få samlet en hær, kun av mannehatere. Hitler klarte en gang å nesten utrydde alle jødene, da kan det vel ikke være så vanskelig for meg å utrydde alle guttene i verden? Nå trekker dere konklusjonen om at jeg har blitt dumpa. Men grunnen er rett og slett at jeg generelt ikke liker gutter. Nå vil dere vel også kommentere noe slik;" Herregud, du skriver ikke om noe annet enn gutter du. Omg, du er bare så teit!". Jaja, bring it on!

Jeg har alltid blitt fortalt at alle kjekke gutter enten er homo, opptatt eller drittsekker. Som regel stemmer det ganske bra. Men han jeg har truffet er både kjekk, sjarmerede og snill (ja, jeg vet har sagt dette før. Men denne gangen har ikke bare jeg sett at han er en fantastisk fyr, men vennene mine har sett det også. Og han forrige likte dem ikke, og jeg burde jo hørt på dem). Og selv om han har innrømmet at han har snublet litt, vil jeg at han skal være så nære ved å falle at han ikke tørr gå uten hjelm. Men av en eller annen grunn er det noe galt med meg, så jeg ga han støttehjul slik at han ikke har mulighet til å tryne. Dumme, dumme meg! Man kan vel skru av støttehjulene igjen når man er klar for det?

                                 Men så drakk jeg meg drita, og tenkte; what the hell!!

Hvordan går det?

Tenkte jeg skulle oppsummere hvordan det går med de 10 målene jeg satte meg for 2011. For nå har det jo gått fem måneder, og når jeg tenker meg om har det gått rimelig fort. Og det betyr at jeg begynner å få dårlig tid.


Få over 4,5 i snitt igjen.
hehehe, blir spennende å se det. Følelsen jeg sitter igjen med etter matteheldagsen gir meg ikke akkurat høye forhåpninger.


Møte drømmeprinsen.
Åja, jeg tror kanskje jeg har møtt han også jeg. Den idioten som kommenterte her på bloggen å sa at gutter ikke var alt her i verden, da lurer jeg på hvilken verden du lever i? Eller så er du bare jævlig stygg. Men tilbake til drømmeprinsen, time will show.


Forstå at drømmeprinsen ikke finnes.
Der har jeg problemer. Men hvis jeg tar feil denne gangen også, kan jeg fastslå dette punktet som fullført!


Reise til London.
Ja, det blir vel en liten shoppingtur med a mor til sommeren. ååh, lykke!


Utvikle meg mer i håndball.
Det blir spennende å se til neste år. Da blir jeg stor jente og skal spille på j-18. Med ordentlig trening i sommer kan ikke neste sesong bli noe annet enn bra.


Reise til Lofoten.
Ja, ja og atter ja. Billettene er bestilt, og jeg flyr til Lofoten den 4.juli! Da blir det fisk til middag en hel uke og lange båtturer med Lofotenbaben min. Jeg gleder meg som en liten unge, for der har jeg aldri vært før. Og jeg skal møte familien til ei super jente, da må vel de også være supre? hope so!


Se på klokka konstant i 24 timer.
Dette er kanskje det sykeste målet jeg har, og jeg skjønner faen ikke hvorfor jeg har det engang. Men jeg skal nok fullføre det. Det kommer til å bli den kjedeligste dagen i mitt liv..


Kjøpe meg bil.
whoop whoop! Jeg viste ikke at du leste bloggen min pappa, men en dag kom han hjem med en søt liten golf til meg. Og jeg elsker den. Så ser du en vinrød golf 3'er i gata, hold deg på gangfeltet. (eller for å være på den sikre siden; hold deg inne). Men vet du at jeg ikke liker deg derimot kan du gjerne hoppe ut i veien.


Nakenbade.
Denne skal jeg spare til en sen sommerkveld. hehehe.


Overvinne tvangstankene mine.
Jeg trodde det kom til å bli umulig. MEN en dag kjøpte jeg tre epler i stede for fire. Selv om det plaget meg i ukevis etterpå klarte jeg det. Og jeg lar andre drikke av flaskene mine har jeg hørt. Jeg husker det bare ikke selv. Så dette kaller jeg fremskritt, da slipper jeg kanskje å bli innlagt? Good news, jeg er ikke gal!  

thumbs up

Vil du vite hva jeg har brukt dagen min på? Hvorfor spørr jeg deg egentlig, du må jo ikke lese det om du ikke vil.




Først sto jeg opp og reiste på jobb.

Så rægga jeg litt rundt i den fine golfen min.

Så tok jeg meg en løpetur for å kvitte meg med isen jeg spiste på jobb idag.

Og jeg overlevde intervallene, og var glad det hele var over.

Og nå skal jeg legge meg i senga og se på sex and the city. Er ikke livet herlig dere? Thumbs up!!!!