A friend is a person who knows all about you, and still likes you.

Ei venninne spurte meg om jeg kunne skrive et innlegg om henne. Ja, jeg vet det er teit, det var det jeg sa også. Men siden hun skal reise bort og forlate meg, så begynte jeg å skrive en kveld jeg kjedet meg. Jeg spurte henne om hun noen gang har lest bloggen min, for da hadde hun vist det ikke ble gledestårer hun kom til å felle. Neida, jeg har jo sagt jeg kan være snill om jeg legger godviljen til, så jeg får vel prøve da. Vet du hva? Jeg prøver meg på et dikt jeg:


Kjære Kristine mor,
som i grunn ikke er så stor.
Du skal snart forlate meg til fordel for York,
håper det blir et helvettes ork.
Håper du driter deg loddrett ut,
slik at du kommer i retur.
Jeg satser på at du ikke treffer noen kjekke gutter,
for da sitter jeg bare hjemme å furter.
Hvem skal nå sende meg ukens styggeste bilde,
kan vel alltid ringe ei stygg ei jeg kjenner som heter Hilde.
Jeg kommer nedover for en real fest,
og håper jeg finner en ridder på en hest.
Skjønner du hvorfor jeg syntes dette er teit?
Jeg ler også om du blir feit. (random?)


Sånn, da håper jeg du er fornøyd. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med diktet mitt, som jeg har laget helt selv. Og som rimer hvis du legger godviljen til. Så håper jeg du får et fantastisk år (uten meg) i York. Du skal vite at det kommer til å bli tøft uten deg (håper du får dårlig samvittighet og blir hjemme) og at jeg er veldig, veldig glad i deg. Takk for meg!

Du er den søteste jeg vet om!