Det siste kapittelet

Det ble skrevet for lenge siden. Men nå må jeg gå tilbake til bakerste side og pusse det ut igjen. Det endte ikke som jeg hadde skrevet. Det var ikke med tårer og sorg, men med glede og lykke den skulle ende. Det skulle være som et eventyr, og siste setning skulle være "så levde de lykkelige i alle sine dager". Men i stede endte den med " Vi snakkes.. kanskje". Jeg som trodde alle eventyr hadde en lykkelig slutt. Tydeligvis ikke de jeg er innblandet i...

Jeg liker ikke tanken på at alt tar slutt en gang. En film, en sang, et forhold, et liv eller et vennskap. Det er alltid en ende på tunnelen, selv om det kan virke som om den aldri slutter. I stede for å skrive den endelige slutten, lar jeg den siste siden stå tom. Er det noe jeg har lært, så er det at man aldri vet hva som kan skje. Verden er full av overraskelser. 

foto: privat