Hvordan går det?

Tenkte jeg skulle oppsummere hvordan det går med de 10 målene jeg satte meg for 2011. For nå har det jo gått fem måneder, og når jeg tenker meg om har det gått rimelig fort. Og det betyr at jeg begynner å få dårlig tid.


Få over 4,5 i snitt igjen.
hehehe, blir spennende å se det. Følelsen jeg sitter igjen med etter matteheldagsen gir meg ikke akkurat høye forhåpninger.


Møte drømmeprinsen.
Åja, jeg tror kanskje jeg har møtt han også jeg. Den idioten som kommenterte her på bloggen å sa at gutter ikke var alt her i verden, da lurer jeg på hvilken verden du lever i? Eller så er du bare jævlig stygg. Men tilbake til drømmeprinsen, time will show.


Forstå at drømmeprinsen ikke finnes.
Der har jeg problemer. Men hvis jeg tar feil denne gangen også, kan jeg fastslå dette punktet som fullført!


Reise til London.
Ja, det blir vel en liten shoppingtur med a mor til sommeren. ååh, lykke!


Utvikle meg mer i håndball.
Det blir spennende å se til neste år. Da blir jeg stor jente og skal spille på j-18. Med ordentlig trening i sommer kan ikke neste sesong bli noe annet enn bra.


Reise til Lofoten.
Ja, ja og atter ja. Billettene er bestilt, og jeg flyr til Lofoten den 4.juli! Da blir det fisk til middag en hel uke og lange båtturer med Lofotenbaben min. Jeg gleder meg som en liten unge, for der har jeg aldri vært før. Og jeg skal møte familien til ei super jente, da må vel de også være supre? hope so!


Se på klokka konstant i 24 timer.
Dette er kanskje det sykeste målet jeg har, og jeg skjønner faen ikke hvorfor jeg har det engang. Men jeg skal nok fullføre det. Det kommer til å bli den kjedeligste dagen i mitt liv..


Kjøpe meg bil.
whoop whoop! Jeg viste ikke at du leste bloggen min pappa, men en dag kom han hjem med en søt liten golf til meg. Og jeg elsker den. Så ser du en vinrød golf 3'er i gata, hold deg på gangfeltet. (eller for å være på den sikre siden; hold deg inne). Men vet du at jeg ikke liker deg derimot kan du gjerne hoppe ut i veien.


Nakenbade.
Denne skal jeg spare til en sen sommerkveld. hehehe.


Overvinne tvangstankene mine.
Jeg trodde det kom til å bli umulig. MEN en dag kjøpte jeg tre epler i stede for fire. Selv om det plaget meg i ukevis etterpå klarte jeg det. Og jeg lar andre drikke av flaskene mine har jeg hørt. Jeg husker det bare ikke selv. Så dette kaller jeg fremskritt, da slipper jeg kanskje å bli innlagt? Good news, jeg er ikke gal!