Savner du meg?

Det er noe med meg som stadig får deg til å titte tilbake. Betyr det at du savner meg hver gang du klikker deg inn på denne bloggen, eller gjør du det bare av ren nysgjerrighet? Jeg vet du tenker på det vi hadde i det du gir meg vekslepengene og spør om jeg vil ha kvitteringen. Lurer du noen gang på hva du egentlig går glipp av? Er det tilfeldigheter at vi stadig treffer på hverandre, eller at jeg gjenopplever hendelser jeg hadde med deg? Jeg tror ikke det er tilfeldigheter. Selv om meg prøver å unngå deg til en viss grad dukker du plutselig opp. Men hva er det et tegn på?

Klart jeg savner deg. Men jeg har ikke lenger troen på at det skal være oss. Den forsvant sammen med deg. Den forsvant sammen med de oppmuntrende meldingene, de søte telefonsamtalene og de ømme kyssene. Kanskje du ikke var drømmeprinsen allikvel. Kanskje du bare er en frosk jeg måtte kysse på min vei, men som dessverre ikke ble prinsen. Noen ganger kunne jeg ønske jeg kunne se inn i fremtiden, og hadde jeg klart det hadde jeg håpet det var deg jeg så.

Men jeg har kommet meg over den tyngste kneika, innsett fakta og har det ganske bra om dagen. Man trenger ikke nødvendigvis en gutt for å være lykkelig, i hvert fall ikke når det finnes så mye god sjokolade.

foto: privat.