Takk for nå

Her sitter jeg, mellom søplesekker og pappesker, mens jeg pakker ned rot fra mine nitten år her på Sander. I morgen skjer endelig det jeg har ventet på siden jeg kom i tenårene og begynte å krangle med pappa om lommepenger og utetid. Jeg flytter hjemmefra for første gang. Jeg flytter fra mammas trygge armkrok. Nå skal jeg komme meg hjem fra byen alene, jeg skal kjøpe do papir og jeg skal ta en utdannelse.

Men når dagen endelig har kommet, begynner jeg å tenke på hvor godt jeg egentlig har hatt det her på lille Sander hvor alle kjenner alle, og du helst ikke skal skille deg for mye ut før du blir antatt som gal. Jeg kommer jo tilbake til disse trakter, men jeg kommer nok aldri til å flytte inn igjen på dette 9 kvadratmeters lille rommet igjen. Skal aldri si aldri, en dag har jeg brukt opp hele stipendet mitt på Mulberry vesker, og har ikke råd til å være student lengre.

Så takk for denne gangen Odalen. Vi ses når snøen har falt og jeg kommer hjem for å spise ribbe og pakke opp alle de fine gavene julenissen har kommet med.

 

Mamma, takk for at du alltid er der for meg, om det har vært å sette stikkpiller eller hente meg langt over midnatt fordi jeg ikke rakk den egentlige skyssen hjem. Du er det mest fantastiske menneske på denne jord, tenk om alle hadde vært som deg!