torsdag 21. mars 2013

Svarte hun

- Savner du han?
- Nei, hvorfor skulle jeg det? Svarte hun før hun fikk tenkt seg om. Hun prøvde desperat å finne på noen annet å si, men rakk ikke komme på noe som passet seg før han kom med et oppfølgingsspørsmål.

- Er du sikker på det? Sa han som trodde han visste alt. Hun har alltid trodd at en annen mann sine meninger ville hjelpe henne ut av situasjonen, men nå angret hun på at hun hadde begynt denne samtalen.
- Nei, det er jeg ikke. Men hvorfor har jeg ikke merket noe før nå? Svarte hun, og tenkte seg om etter et svar. Han så på henne med et blikk som oste sympati. Selv visste hun at det ikke er hun det er synd på.

- Savn kommer ikke før etter en stund. Nå har du fått tid til å tenke over situasjonen og hva som egentlig skjedde, sa han mens han lente seg frem for å gripe ølen som sto på det slitte salongbordet. Hun så ned i bordet, mens ordene surret rundt i hodet hennes. Hva skjedde egentlig? Han skulle bare visst hvor mange ganger hun stilte seg det samme spørsmålet.
- Jeg vet ikke. Et bedre svar fant hun ikke der hun satt i sofaen på en middels bra hjemmefest.
- Du må bare ta kontakt med han, hvis det er hva du ønsker, sa han som om det skulle være den enkleste tingen i hele verden. Er det virkelig så enkelt? Spørsmålet gikk i reprise i hodet hennes. I samme øyeblikk kom det en gjeng inn døren. Hun leter febrilsk etter han i folkemengden, men han var ikke å se. Hun hadde håpet å møte han, siden hun var på hans territorium.
- Hva savner du mest med han? Spurte han plutselig.
- Lukten av han, svarte hun.


mandag 25. februar 2013

Alt kan repareres

Sola skinner og jeg er så glad.
Det er fordi jeg treffer deg i dag.
Vi skulle på kino
men hva fikk vi se,
en sjappe med alkohol og
og det var det.
Jeg husker da vi møttes for første gang.
Det var sol og sommer og fuglene sang.
Og jeg var full av dritt, og du var drita full.

Og hver gang du er borte fra meg
bare et par timer
blir jeg rastløs og bekymra
og mistenksom og sjalu,
men når nøkkern går i døra
og du fortsatt er i live.
Så forsvinner min urolighet,
min hjerne går til hvile.

Husker du før i tida
da du var min beste venn.
Vi delte alltid likt samme.


Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Ventetida er over,
det kommer til å falle snø i natt.

Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem?

Vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser
vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to
og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata
og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata
hele verden, vi to mot hele verden.


Jeg sitter her og stirrer på deg
som en fjortenåring.
Jeg rødmer når du fersker meg
og ser en annen vei.

Jeg skjønner ikke hvorfor
etter alle disse åra
min eneste forklaring
er midlertifig blindhet.

Du har et glimt i øyet som
jeg aldri har fått øye på før.
Jeg må ha vært bevisstløs
men nå er jeg i hvertfall sikker på at
du er min, du er
du er min store kjærlighet.


Hvis du trur det er en spøk så kan du jo bare le.
Men når du har det sånn som meg
så hjelper ikke det.
Det har alltid vært sånn
siden jeg var liten
Og etterhvert så blir du ganske sliten.
Du blir ganske sprø.
Jeg er så paranoid.


Hvis jeg var deg så ville jeg gitt meg alt du eier.
Veldedighet er in for tida, gi meg alt du eier.
Tenk deg hvilken byrde som vil løftes fra ditt hjerte
og tenk deg hvilken byrde som vil løfte seg fra mitt.


Men jeg tenker på den tida
da jeg ralla rundt i sørpa.
Ikke skjønte hva jeg hadde
fordi jeg ikke gadd å skjønne.



fredag 15. februar 2013

true

Valentine's day er dagen du skal vise ekstra mye kjærlighet til din utvalgte. Valentine's day er dagen hvor alle single legger ut bilde av isen og sjokoladen de stapper i tryne bare fordi de er single. Tror du at en kilo sjokolade vil gjøre deg mer attraktiv og sørge for at du ikke er singel 14 februar neste år også? I stede for en kilo sjokolade, så tok jeg en og en halv time på Puls. Hvis rumpa blir litt fastere og bilringen rundt midjen blir borte, så kan kanskje jeg også kan vise litt ekstra kjærlighet neste år. Men det må nok mer til enn 10 kilo i minus. Jeg må nok vaskes med stålbørste på innsiden først. Lenge leve ensomheten.

onsdag 13. februar 2013

ROSA

Hun står opp og kjenner plutselig
At livet er så kjedelig
Hun vil gjøre noe harry
Hun vil bli en rosa barbie!
Så hun tar ut alle penga sine
og spanderer på alle venna sine
rosa sukkerspinn
for rosa det er i-iin
kjøper en rosa genser
en rosa tusj
hun bruker også rosa pysj

Rosa bukser og rosa sokker
Hun leker kun med rosa dokker!
Hun har på seg roosa bikini
Og kjører rosa lambourghini
mens hun drikker rosa slush
Og girer med en rosa clutch

Men åssen går det?
Åssen går det?
Jeg har fått rosa striper i håret
Hun går med rosa sekk på skolen
Som er importert fra polen
Rosa lue
Rosa vanter
Og hun digger rosa panter!
Når hun faller ned i trapper
Ser hun rosa elefanter!

Hun tygger rosa Hubba bubba
Mens hun hygger seg med gutta
Når hun går i skolekorpset
spiller hun på rosa tuba
Hun har rosa papegøye
Og hun biter folk i øyet
Når hun skal inn i polstra celle
får hun rosa tvangstrøye

Var det bra eller var det dårlig?
Det var bra
Sikker på det?
Var det virkelig det?
Sett deg ned
Jeg sitter jo ned!
Jeg får det ikke Tiiil
Du får det til du er bare litt dum
Jeg liker bare ting hvis de er roosa
RoosAAA!
Gaah Jeg blir gæærn!
 
 

mandag 3. desember 2012

Tankeløst hode får lettest sove

Grunnen til at jeg står uten oppdateringer, er rett og slett fordi jeg står uten en mann. Ingen forelskelse og heller ingen kjærlighetssorg. Når begynte denne bloggen bare å handle om menn? Er alle jenters liv styrt av menn, eller er det bare jeg som er guttegal? Jeg er ikke guttegal, jeg er jo en mannehater. Men jeg skal ærlig innrømme at det er kjedelig å stryke meg selv på hånden, og se The Holiday alene. Selv om Mari absolutt er en god erstatter, så vil hun ikke se The Holiday med meg for alltid. Nei da, den handler ikke bare om menn. Det hender det kommer et innlegg om mat og depresjoner i blant.  

Hvis du lurer, så går dagene mine til soving, soving, soving, prøver og jobb. Men i dag er det nøyaktig 13 dager til jeg reiser til vakre Australia, og da kommer jeg ut av hiet.

 
Det er flere som lider av samme skjebne som meg. Finnes kun èn ting som er bedre enn å sove.. Og det kan du lure på hva er.

lørdag 17. november 2012

Tornerose sov i hundre år..

 
                                                   venter fortsatt på prinsen.

fredag 26. oktober 2012

Tornerose

Hun skjønte ikke hvor den kom i fra. Depresjonen kom som en vind og slo henne i ansiktet. Hun hadde ingen anelse om årsaken eller hva som utløste den, men den var der som et svart teppe over henne. Hun brukte store deler av dagen på å sove.  Slik gikk den fortere, og bekymringene gikk bort. Moren mente hun var syk, selv mente hun at hun var utslitt. Det var hennes måte å takle problemene på, bare sove seg gjennom dagen. Drømmene tok henne med tilbake dit hun ville være. Når hun våknet følte hun seg lettere i noen timer før hun la seg igjen. Slik gikk dagene. Slik gikk ukene. Før hun visste ordet av det ville snøen falle.


Liker ikke deg

Siden jeg stadig får flere lesere, tenkte jeg at jeg skulle fortelle litt om meg selv. Så da skal jeg rett og slett fortelle dere 20 ting jeg ikke liker og ikke kan fordra.

1. Mennesker som kommer for sent, eller bryter avtaler. Og spesielt de som gjør det på kort varsel.
2. Anonyme kommenterer på bloggen. Som alle andre bloggere hater jeg når personer uttrykker sine meninger bak anonyme kommentarer, mens jeg er helt naken og må stå for alt jeg skriver her.
3. Når andre lager et bilde av deg ut ifra hva de har hørt eller sett. De tror de kjenner deg, men egentlig aner de ingenting.
4. Skolen. Jeg har brukt opp motivasjonen min på tolv og et halvt år, og vet ikke om jeg har nok igjen til å holde ut et halvt år til.
5. Mennesker som ser ned på andre mennesker fordi de jobber i butikk. Jeg kunne aldri behandlet noen slik jeg selv har blitt behandlet av noen kunder, og det frister å gi dem noen saftige gloser om folkeskikk.
6. Kulde. Det er ikke ment at jeg skal bo i et så kaldt land som Norge. Jeg hater å fryse, men hater enda mer å ha på meg mye klær.
7. Jomfru spruten på ketchupen.
8. Dager jeg ikke har fått nok søvn. Jeg er vanskelig å omgås på slike dager.
9. Tørre lomper.
10. Folk som har fått førekortet i posten. Vær så snill, lær dere å kjøre bil!
11. Stå opp. Jeg syntes Tornerose var heldig, tenk å få sove i hundre år. Deilig!
12. Alt som ikke er partall. Gruer meg til jeg blir 19! 
13. Å være fyllesyk.
14. Personer uten meninger. Eller de har kanskje en mening, men tørr ikke si dem. Er du stum? Og dum?
15. Hår. Jeg hater løst hår.

16. Kø. Jeg har verdens dårligste tålmodighet.
17. Personer som lar det gå utover andre at de har en dårlig dag. Og ja, jeg gjør det selv.
18. Regninger. I hvert fall den skyhøye telefonregningen min. Er glad jeg aldri har penger når de kommer, og mamma må betale.
19. Sparing. Hvorfor må jeg spare penger? Tenk om jeg dør i morgen, da får jeg ikke bruk for de pengene jeg har spart. Mye bedre å bruke dem opp, og føle en nytelse der og da!
20. Sist, men ikke minst; gutter. Beklager, men jeg har en tendens til å ta alle under samme kam, så dette er min påstand inntil motsatt er bevist.



Shit, jeg er gal!

tirsdag 2. oktober 2012

Sorte får

Jeg føler meg som klassens sorte får. Ikke fordi jeg aldri gjør leksene mine, men fordi jeg er den eneste som ikke drømmer om barnevogn, melkespreng og et revnet underliv. Bare fordi jeg ikke ønsker meg henge pupper, gulp på klærne og bleieskift er jeg en barne-hater? 

Greit, jeg kan med hånden på hjertet si jeg er en manne-hater, men barn har jeg ingen formening om. Bare det at jeg aldri skal utsette meg selv for det. Og jeg klarer ikke forstå hvordan man kan tenke på dette i en alder av atten år. Er det ikke nå vi skal smake sprit, få klamydia og være lykkelig (lykkelig er du før du får klamydia)? Så hvis du er en av de guttene som tenker på hvilken stasjonsvogn du skal ha, hold deg unna meg!


Bare tenk om barnet ville lignet på meg?




















mandag 1. oktober 2012

20 centimeter siden

For noen dager siden kontaktet min gamle flamme meg. Han jeg var forelsket i for 20 centimeter siden. Det vil altså si når jeg var fjorten år, og jeg var stort sett forelsket i alle som ga meg over middels mye oppmerksomhet. Dessverre for han har han ikke vokst på alle disse årene. Verken i centimeter eller i hodet. Sjekketriksene har heller ikke blitt bedre med årene. Jeg skjønner heller ikke hvor han får håpet i fra. Det fungerte ikke for 20 centimeter siden, hvorfor tror han at det gjør det nå? Han får finne seg noen på sin egen høyde. Jeg sikter høyere enn det.