- Nei, hvorfor skulle jeg det? Svarte hun før hun fikk tenkt seg om. Hun prøvde desperat å finne på noen annet å si, men rakk ikke komme på noe som passet seg før han kom med et oppfølgingsspørsmål.
- Er du sikker på det? Sa han som trodde han visste alt. Hun har alltid trodd at en annen mann sine meninger ville hjelpe henne ut av situasjonen, men nå angret hun på at hun hadde begynt denne samtalen.
- Nei, det er jeg ikke. Men hvorfor har jeg ikke merket noe før nå? Svarte hun, og tenkte seg om etter et svar. Han så på henne med et blikk som oste sympati. Selv visste hun at det ikke er hun det er synd på.
- Savn kommer ikke før etter en stund. Nå har du fått tid til å tenke over situasjonen og hva som egentlig skjedde, sa han mens han lente seg frem for å gripe ølen som sto på det slitte salongbordet. Hun så ned i bordet, mens ordene surret rundt i hodet hennes. Hva skjedde egentlig? Han skulle bare visst hvor mange ganger hun stilte seg det samme spørsmålet.
- Jeg vet ikke. Et bedre svar fant hun ikke der hun satt i sofaen på en middels bra hjemmefest.
- Du må bare ta kontakt med han, hvis det er hva du ønsker, sa han som om det skulle være den enkleste tingen i hele verden. Er det virkelig så enkelt? Spørsmålet gikk i reprise i hodet hennes. I samme øyeblikk kom det en gjeng inn døren. Hun leter febrilsk etter han i folkemengden, men han var ikke å se. Hun hadde håpet å møte han, siden hun var på hans territorium.
- Hva savner du mest med han? Spurte han plutselig.
- Lukten av han, svarte hun.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
show me some love