mandag 25. februar 2013

Alt kan repareres

Sola skinner og jeg er så glad.
Det er fordi jeg treffer deg i dag.
Vi skulle på kino
men hva fikk vi se,
en sjappe med alkohol og
og det var det.
Jeg husker da vi møttes for første gang.
Det var sol og sommer og fuglene sang.
Og jeg var full av dritt, og du var drita full.

Og hver gang du er borte fra meg
bare et par timer
blir jeg rastløs og bekymra
og mistenksom og sjalu,
men når nøkkern går i døra
og du fortsatt er i live.
Så forsvinner min urolighet,
min hjerne går til hvile.

Husker du før i tida
da du var min beste venn.
Vi delte alltid likt samme.


Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Ventetida er over,
det kommer til å falle snø i natt.

Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem?

Vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser
vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to
og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata
og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata
hele verden, vi to mot hele verden.


Jeg sitter her og stirrer på deg
som en fjortenåring.
Jeg rødmer når du fersker meg
og ser en annen vei.

Jeg skjønner ikke hvorfor
etter alle disse åra
min eneste forklaring
er midlertifig blindhet.

Du har et glimt i øyet som
jeg aldri har fått øye på før.
Jeg må ha vært bevisstløs
men nå er jeg i hvertfall sikker på at
du er min, du er
du er min store kjærlighet.


Hvis du trur det er en spøk så kan du jo bare le.
Men når du har det sånn som meg
så hjelper ikke det.
Det har alltid vært sånn
siden jeg var liten
Og etterhvert så blir du ganske sliten.
Du blir ganske sprø.
Jeg er så paranoid.


Hvis jeg var deg så ville jeg gitt meg alt du eier.
Veldedighet er in for tida, gi meg alt du eier.
Tenk deg hvilken byrde som vil løftes fra ditt hjerte
og tenk deg hvilken byrde som vil løfte seg fra mitt.


Men jeg tenker på den tida
da jeg ralla rundt i sørpa.
Ikke skjønte hva jeg hadde
fordi jeg ikke gadd å skjønne.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

show me some love