Hun skjønte ikke hvor den kom i fra. Depresjonen kom som en vind og slo henne i ansiktet. Hun hadde ingen anelse om årsaken eller hva som utløste den, men den var der som et svart teppe over henne. Hun brukte store deler av dagen på å sove. Slik gikk den fortere, og bekymringene gikk bort. Moren mente hun var syk, selv mente hun at hun var utslitt. Det var hennes måte å takle problemene på, bare sove seg gjennom dagen. Drømmene tok henne med tilbake dit hun ville være. Når hun våknet følte hun seg lettere i noen timer før hun la seg igjen. Slik gikk dagene. Slik gikk ukene. Før hun visste ordet av det ville snøen falle.
SJÆL ASS
SvarSlett<3
SvarSlett