It's just a bad day, not a bad life (lol)

Dette gjør jeg nå:

Neida, det er bare hva jeg burde gjøre. I stede gjør jeg dette :

Og altfor ofte dette:

Noen ganger tenker jeg på hva det skal bli ut av meg. Jeg er en person som er over gjennomsnittet dum, trøtt og negativ. Jeg suger i både tysk, matte, historie, geografi, samfunnsfag, norsk, nynorsk. Ja, det var alle fagene jeg har på skolen det. Jeg kommer til å havne bak kassa på den nye nabobutikken. For de som ikke har fått det med seg (det har nok ikke skattemyndighetene heller ) så har det åpnet en butikk med det fengende navnet såpe og blomster. Så er du seint ute til en date, og du har glemt å både ta deg en dusj og kjøpe roser, er denne sjappa stedet for deg.

Ikke nok med det, så har de ommøblert hele facebook også. Når jeg logget inn i stad og rotet litt rundt, ploppet dette opp "Hendelser vi tror du er interessert i" . Så fikk jeg dette bilde slengt i tryne:

Takk. Tusen takk. Nå skal også facebook begynne å minne meg på hvor tragisk jeg er. Og bare for å understreke hvor tragisk jeg er, så hører jeg på Optimist med Jahn Teigen. Hva faen er vitsen med å være optimist? Jeg skal lage en sang om pessimisme.

Livet er ikke så ille

Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde en blogg. Jeg hadde glemt den, helt til en eller annen fjortis kom bort til meg på en latterlig bygdefest og fortalte meg at hun leste den. Det jeg tenkte var hvem faen er du, og  hva faen gjør du på min blogg?

Først da slo det meg at hvem som helst kan lese om kjærlighetssorgen min og hvor mye jeg hater livet. Jeg opprettet denne bloggen slik at jeg kan sitte å dikte opp hvor bra jeg har det etter jeg har blitt dumpet, bare fordi jeg vet at han sitter hjemme å leser bloggen. Jeg informerer alle nye gutter jeg møter om at jeg har en blogg, slik at de kan titte innom når det er over og tenke på hva de gikk glipp av. Jeg lagde ikke denne for å bli kjendis. Da hadde jeg ikke blogget om latterlige kjærlighetssorger og uviktige ting. Hadde jeg villet oppnå noe mer enn sinte ekser, hadde jeg blogget om viktige ting, som at jeg shoppet bort lønningen min på to dager og hvordan sminke jeg bruker. Da hadde jeg kanskje fått noe ut av livet mitt også. Men i stede blogger jeg for å provosere. Og fordi jeg ikke har bedre å gjøre. Neida, livet er ikke så ille.

You're gonna catch a cold from the ice inside your soul.

Det siste kapittelet

Det ble skrevet for lenge siden. Men nå må jeg gå tilbake til bakerste side og pusse det ut igjen. Det endte ikke som jeg hadde skrevet. Det var ikke med tårer og sorg, men med glede og lykke den skulle ende. Det skulle være som et eventyr, og siste setning skulle være "så levde de lykkelige i alle sine dager". Men i stede endte den med " Vi snakkes.. kanskje". Jeg som trodde alle eventyr hadde en lykkelig slutt. Tydeligvis ikke de jeg er innblandet i...

Jeg liker ikke tanken på at alt tar slutt en gang. En film, en sang, et forhold, et liv eller et vennskap. Det er alltid en ende på tunnelen, selv om det kan virke som om den aldri slutter. I stede for å skrive den endelige slutten, lar jeg den siste siden stå tom. Er det noe jeg har lært, så er det at man aldri vet hva som kan skje. Verden er full av overraskelser. 

foto: privat

There's like an echo in my head. And I remember every word you said.

Foto: privat

Jeg har en blogg uten lesere. Et liv uten et mål. En tekst uten mening. En forelskelse uten grenser. En seier uten seiersglede. Et savn uten sorg.

A friend is a person who knows all about you, and still likes you.

Ei venninne spurte meg om jeg kunne skrive et innlegg om henne. Ja, jeg vet det er teit, det var det jeg sa også. Men siden hun skal reise bort og forlate meg, så begynte jeg å skrive en kveld jeg kjedet meg. Jeg spurte henne om hun noen gang har lest bloggen min, for da hadde hun vist det ikke ble gledestårer hun kom til å felle. Neida, jeg har jo sagt jeg kan være snill om jeg legger godviljen til, så jeg får vel prøve da. Vet du hva? Jeg prøver meg på et dikt jeg:


Kjære Kristine mor,
som i grunn ikke er så stor.
Du skal snart forlate meg til fordel for York,
håper det blir et helvettes ork.
Håper du driter deg loddrett ut,
slik at du kommer i retur.
Jeg satser på at du ikke treffer noen kjekke gutter,
for da sitter jeg bare hjemme å furter.
Hvem skal nå sende meg ukens styggeste bilde,
kan vel alltid ringe ei stygg ei jeg kjenner som heter Hilde.
Jeg kommer nedover for en real fest,
og håper jeg finner en ridder på en hest.
Skjønner du hvorfor jeg syntes dette er teit?
Jeg ler også om du blir feit. (random?)


Sånn, da håper jeg du er fornøyd. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med diktet mitt, som jeg har laget helt selv. Og som rimer hvis du legger godviljen til. Så håper jeg du får et fantastisk år (uten meg) i York. Du skal vite at det kommer til å bli tøft uten deg (håper du får dårlig samvittighet og blir hjemme) og at jeg er veldig, veldig glad i deg. Takk for meg!

Du er den søteste jeg vet om!

Melkebart

Nå har skolen begynt, noe jeg faktisk har sett frem til. Jeg fryktet at skolen ville være tom for kjekke gutter når 92-kullet gikk ut, men heldigvis tok jeg feil. Det kryr ikke av kjekkaser, men noen med potensial er det. Selv om over halvparten har dunbart og stemme som Justin Bieber enda, har de et potensial. Jeg gir dem ett år til, så har jeg noen å leke med i russetiden. Hva er vel mer sjarmerende enn melkebart og tannløse gutter? Neida, nå overdriver jeg. Er vel mer en gjeng kjønnsforvirret fjortiser det er snakk om.

Ellers går alt bra. Hadde forresten min første kjøretime i går. Det gikk fint, holdt bare på å kjøre ned en syklist. Men det var bare for å sjekke om bremsene til kjørelæren faktisk fungerte, og flaks for syklisten, gjorde de det.

"Halvannen uke fra du var her sa eg: Eg isje klar for hjertestikk.
Men eg va den du ville ha her så eg la hjerte mitt i ordet ditt.
Kan eg ta deg på ordet, eg har jo isje hørt en drit siden sist.
Så ring meg, handling foran ord.
Ta fram telefonen og pling meg."

Faen, jeg som skulle legge meg tidlig i dag. Natta!  

it should have been us, you and me

                                                                         foto: privat

Smile like you've never cried, fight like you've never lost, love like you've never been hurt and live like you'll die tomorrow!

Her kommer vintern

Jeg er hjemme fra noen fantastiske dager i Stockholm og skal nå legges inn på shoppingrehab. Neida, er ikke så ille. Jeg er bare noen tusen kroner fattigere og noen plagg rikere. Hadde forresten tidenes kjipeste tur hjem. Jeg sovnet i noen minutter og når jeg våknet hadde jeg fått noen i setet ved siden av meg. Det var verken en kjekk partysvenske eller en barsk mann, men en katt. Ja, du leste riktig. En katt med store, gule øyne som studerte meg de neste fire timene. Ikke nok med at jeg ikke tåler katter, men så tisset den jævelen på gulvet også. Great. Det var første og siste gangen jeg tar tog. På flyet slipper jeg dyr, og det er mest sannsynlig der de kjekke partysvenskene er.

Jeg får jo faen ikke kommentarer lengre. Astrid har tydeligvis tatt sommerferie fra bloggen min. Kom deg tilbake til kommentarfeltet. Ellers ba Fokke (jeg klarer aldri stave navnet ditt riktig) meg om å ha en mer variert blogg. Hah, hun ba meg om å legge ut hva jeg har kjøpt. Nå føler jeg meg teit.

                                                                                 foto: privat
Men hva gjør jeg ikke for leserne mine? Det her var etter den første dagen. Jeg hadde to dager til der, så dette er bare en smakebit. Dette var første og siste gangen jeg la ut et slik bilde. Fra nå av er det bare bilder av meg selv (som det alltid har vært).

                                                                            foto: privat
Tenk at jeg forsatt smiler like bredt etter å ha ruinert meg selv? Hva skal jeg betale telefonregningen min med nå? Mamma?

Will you tell me once again. How we're gonna be just friends?

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg, fordi jeg trodde jeg hadde så mye på hjertet. Det å formulere seg, derimot, det er ikke alltid like lett. Jeg hadde heller ikke så mye på hjerte som jeg trodde. Noen ganger lurer jeg faktisk på om jeg har et hjerte. Du har sikkert lurt på det du også.

Jeg vet ikke hva jeg vil lengre jeg. Noen ganger tror jeg at jeg har det så bra som jeg sier. Kanskje jeg har det aller best uten deg. Helt alene. Jeg vet da faen jeg, jeg vet ingenting lengre.

foto: privat