torsdag 25. august 2011

Melkebart

Nå har skolen begynt, noe jeg faktisk har sett frem til. Jeg fryktet at skolen ville være tom for kjekke gutter når 92-kullet gikk ut, men heldigvis tok jeg feil. Det kryr ikke av kjekkaser, men noen med potensial er det. Selv om over halvparten har dunbart og stemme som Justin Bieber enda, har de et potensial. Jeg gir dem ett år til, så har jeg noen å leke med i russetiden. Hva er vel mer sjarmerende enn melkebart og tannløse gutter? Neida, nå overdriver jeg. Er vel mer en gjeng kjønnsforvirret fjortiser det er snakk om.

Ellers går alt bra. Hadde forresten min første kjøretime i går. Det gikk fint, holdt bare på å kjøre ned en syklist. Men det var bare for å sjekke om bremsene til kjørelæren faktisk fungerte, og flaks for syklisten, gjorde de det.



"Halvannen uke fra du var her sa eg: Eg isje klar for hjertestikk.
Men eg va den du ville ha her så eg la hjerte mitt i ordet ditt.
Kan eg ta deg på ordet, eg har jo isje hørt en drit siden sist.
Så ring meg, handling foran ord.
Ta fram telefonen og pling meg."




Faen, jeg som skulle legge meg tidlig i dag. Natta!  

tirsdag 23. august 2011

it should have been us, you and me

                                                                         foto: privat

Smile like you've never cried, fight like you've never lost, love like you've never been hurt and live like you'll die tomorrow!

torsdag 18. august 2011

Her kommer vintern

Jeg er hjemme fra noen fantastiske dager i Stockholm og skal nå legges inn på shoppingrehab. Neida, er ikke så ille. Jeg er bare noen tusen kroner fattigere og noen plagg rikere. Hadde forresten tidenes kjipeste tur hjem. Jeg sovnet i noen minutter og når jeg våknet hadde jeg fått noen i setet ved siden av meg. Det var verken en kjekk partysvenske eller en barsk mann, men en katt. Ja, du leste riktig. En katt med store, gule øyne som studerte meg de neste fire timene. Ikke nok med at jeg ikke tåler katter, men så tisset den jævelen på gulvet også. Great. Det var første og siste gangen jeg tar tog. På flyet slipper jeg dyr, og det er mest sannsynlig der de kjekke partysvenskene er.

Jeg får jo faen ikke kommentarer lengre. Astrid har tydeligvis tatt sommerferie fra bloggen min. Kom deg tilbake til kommentarfeltet. Ellers ba Fokke (jeg klarer aldri stave navnet ditt riktig) meg om å ha en mer variert blogg. Hah, hun ba meg om å legge ut hva jeg har kjøpt. Nå føler jeg meg teit.

                                                                                 foto: privat
Men hva gjør jeg ikke for leserne mine? Det her var etter den første dagen. Jeg hadde to dager til der, så dette er bare en smakebit. Dette var første og siste gangen jeg la ut et slik bilde. Fra nå av er det bare bilder av meg selv (som det alltid har vært).

                                                                            foto: privat
Tenk at jeg forsatt smiler like bredt etter å ha ruinert meg selv? Hva skal jeg betale telefonregningen min med nå? Mamma?

mandag 8. august 2011

Will you tell me once again. How we're gonna be just friends?

Jeg tenkte jeg skulle skrive et blogginnlegg, fordi jeg trodde jeg hadde så mye på hjertet. Det å formulere seg, derimot, det er ikke alltid like lett. Jeg hadde heller ikke så mye på hjerte som jeg trodde. Noen ganger lurer jeg faktisk på om jeg har et hjerte. Du har sikkert lurt på det du også.

Jeg vet ikke hva jeg vil lengre jeg. Noen ganger tror jeg at jeg har det så bra som jeg sier. Kanskje jeg har det aller best uten deg. Helt alene. Jeg vet da faen jeg, jeg vet ingenting lengre.

foto: privat

torsdag 4. august 2011

Savner du meg?

Det er noe med meg som stadig får deg til å titte tilbake. Betyr det at du savner meg hver gang du klikker deg inn på denne bloggen, eller gjør du det bare av ren nysgjerrighet? Jeg vet du tenker på det vi hadde i det du gir meg vekslepengene og spør om jeg vil ha kvitteringen. Lurer du noen gang på hva du egentlig går glipp av? Er det tilfeldigheter at vi stadig treffer på hverandre, eller at jeg gjenopplever hendelser jeg hadde med deg? Jeg tror ikke det er tilfeldigheter. Selv om meg prøver å unngå deg til en viss grad dukker du plutselig opp. Men hva er det et tegn på?

Klart jeg savner deg. Men jeg har ikke lenger troen på at det skal være oss. Den forsvant sammen med deg. Den forsvant sammen med de oppmuntrende meldingene, de søte telefonsamtalene og de ømme kyssene. Kanskje du ikke var drømmeprinsen allikvel. Kanskje du bare er en frosk jeg måtte kysse på min vei, men som dessverre ikke ble prinsen. Noen ganger kunne jeg ønske jeg kunne se inn i fremtiden, og hadde jeg klart det hadde jeg håpet det var deg jeg så.

Men jeg har kommet meg over den tyngste kneika, innsett fakta og har det ganske bra om dagen. Man trenger ikke nødvendigvis en gutt for å være lykkelig, i hvert fall ikke når det finnes så mye god sjokolade.



foto: privat.

fredag 29. juli 2011

So pretty, so smart, such a waste of a young heart.


Neinei, overskriften er så klart ikke ment for meg. Hva tror du om meg? Joda, du har i grunn rett i at jeg er smart og pen.
Hvordan går det med meg? Takk for at du spør. Nå spurte jeg egentlig meg selv, men siden ingen andre spør må man ty til andre metoder. Men joda, det går bra med meg. Jeg har lært at det er flere fisk i havet. Ikke det at jeg må ha napp nå, men jeg har alltid med meg fiskestang og maggot i veska. Man vet jo aldri når man får bruk for en fiskestang!

Og siden selvtilliten min har sunket litt i det siste, etter litt for mange trøste spiste kebaber og et desperat forsøk på å samle cola smileys, så kjøpte jeg denne dørmatten. Jeg ville først ha den utenfor døra til rommet mitt, men mamma mente det ble for drøyt. Så vil du ha et komplement, kom på døra mi. Nei, ikke gjør det. Den er bare for meg.

                                                                         foto: privat.


tirsdag 19. juli 2011

Poker du meg i sideflesket?

Jeg har aldri vært særlig fan av poking på facebook. Hver gang en eller annen taper har poket meg har jeg bare krysset den ut. Men så ble jeg plutselig poket av en ganske kjekk fyr. Slik jeg har forstått det så er det to grunner for at folk poker; enten fordi de prøver å få kontakt med deg. Er i grunn tidenes dårligste sjekketriks (jeg liker å tro det var et sjekketriks), i hvert fall på meg som har lyst til å utrydde alle som driver med poking. Litt søtt, men mest irriterende. Og den andre grunnen til at folk poker deg er fordi de syntes du er feit. Takk, det var snilt. Men du kan gjerne få poke litt i sideflesket mitt hvis du er kjekk. Bare ikke så hardt, for jeg er kilen.

foto: privat.

mandag 18. juli 2011

Har du problemer med å omgås overdrevet positive folk?


Plutselig hører jeg den mest irriterende lyden i verden. Lyden av en ny beskjed på chatten. "Heidi, hør på denne sangen. Det hjelper, lover". Åh, vennene mine er fantastiske. Fantastiske til å få meg til å føle meg som søppel.
For en uke siden hørte jeg på denne sangen fordi jeg syntes den var fin. Nå derimot hører jeg på den fordi det virker som hun har skrevet den til meg, hvis du ser bort i fra de første setningene. Har man ikke kjærlighetssorg, så får man det av å høre på denne.

Neida, jeg tuller jeg. Jeg har det fint. Helt topp faktisk. Helt fantastisk. Sa jeg at det har det bra? Flott, da slipper du å spørre. Da slipper vi begge den kleine stillheten når du ikke vet hva du skal si mer. Du som helt sikkert hadde laget den talen om hvor synd det er på meg og hvor lei deg du er på mine vegne. Da blir du tatt på senga når jeg sier alt går helt fint. Så jeg informerer, slik at du slipper å drite deg ut. Dust.

Herregud, jeg har blogget om han siden i April. Hva skal jeg nå blogge om? Jeg som likte min periode som en positiv blogger. Jeg må finne noe annet å blogge om, hva annet enn gutter gjør meg glad? Sjokolade og tatoveringer. Greit, det er de nye temaene på denne bloggen.



Forresten, min neste kjærlighet skal kunne synge denne til meg. Og siden jeg ikke skal forelske meg igjen før jeg er 30 år og gift, så har dere 13 år og øve dere på. Lykke til!

Ps: Jeg liker at dere kommenterer. Men skal dere skrive dritt, skriv om meg. Ikke menneskene rundt meg. Og en ting til, ikke tro dere kjenner meg kun fordi dere leser denne bloggen. Dere vet ingen ting, idioter.

fredag 15. juli 2011

Man vet ikke hva man har før man har mistet det...

Eller jo, i grunn viste jeg det. Jeg viste at jeg ville miste kremen av kremen. Det beste av det aller beste. Den kjekkeste av alle de kjekke. Men fortsatt slapp jeg. Ja, du kan få lov og si det du også. HVA FAEN FEILER DET DEG?!?! Det er nå jeg skulle holdt meg fast. Hva enn du gjør; ikke slipp taket, din idiot!

Jeg viste ikke at det var mulig jeg. At man finner drømmen, eller man tror man finner drømmen. Men så passer dere ikke sammen. Hvor flaut hadde det ikke vært om Askepott ikke fikk på seg skoen? Det er så opplagt at den skulle passe, uansett om tærne ble knust. Jeg kunne gjerne klemt de svære føttene mine inn i et par altfor trange, høye pumps kun for han.

Målet om at jeg skal innse at drømmeprinsen ikke finnes er herved mislykket. For han finnes, men det er bare det at jeg ikke er prinsessa...




                                                                              foto: privat

tirsdag 12. juli 2011

Jævla nordlændinga!

Jeg har tilbringt en uke i nord. En uke jeg sent vil glemme. En uke som har fått meg til å bli avholds. En uke som har fått meg til å aldri spise kylling igjen, for da ser jeg for meg bøtta som sto siden av senga. En uke hvor jeg har tilbringt tid med fantastiske mennesker. En uke jeg har fått mange nye venneforspørsler på Facebook, selv om jeg ikke husker halvparten av dere, så hadde vi det sikkert gøy på lørdagen. En uke jeg også har fått venner jeg husker. En uke jeg klarte yppe på meg nordlendinger. En uke fylt med latter og moro. Men også fylt med savn. En uke jeg har sett en av Norges vakreste steder. En uke jeg har tilbringt med ei nydelig jente jeg setter stor pris på!