Jeg sitter i sengen min en sen søndagskveld. Jeg hører på Summertime sadness og ser på snusflekken du la igjen på sengetøyet mitt sist du var her. Du har sendt meg de tydligste tegnene på at det er over. Det er slutt på det evige tullet våres, og løfter som stadig blir brutt. Alle gode ting er tre, sa jeg. Naiv og troende på at du var den rette. Men vi har kommet til det enden hvor veien deler seg og vi kjører hver våres vei.
Det er på tide å finne nye personer vi kan skape nye minner med. Hver for oss. I hver vår by. Det gjør vondt å tenke på at jeg aldri skal ligge i armkroken din igjen. Gjør vondt å høre på Summertime sadness uten at jeg kan sende deg en snap hvor jeg korer i bakgrunnen. Kiss me hard before you go. Det fikk du aldri gjort. Slutten på oss er starten på noe nytt med en annen.
søndag 1. desember 2013
torsdag 28. november 2013
Fremtid
- Hva skal vi gjøre nå? Spurte hun, og så på han med et spørrende blikk. Hun visste svaret, men håpet på noe annet.
- Vi må starte på nytt. Hver for oss, svarte han og flyttet blikket ut av vinduet. Han oppførte seg rart fordi han visste hva utfallet av denne samtalen ville bli. Hun hadde vanskligheter med å formulere ett godt svar, selv om det egentlig talte for seg selv.
- Er du sikker på at det er det beste? spurte hun, og håpet han ville svare nei.
- Ja, for når tilliten først er brutt vil den aldri kunne repareres, svarte han med en bestemt stemme.
Denne gangen hadde han rett. De hadde en fortid som et fåtall hadde overlevd og en fremtid som så dystere ut enn jordens. Og spørsmålet var det samme, når vil det rase sammen og ødelegge alt som var bygget opp? Kan vi gjøre mer for å forebygge det, eller er det bare naturens gang?
Han kysset henne i pannen, og i det samme øyeblikket visste de at det var over.
- Vi må starte på nytt. Hver for oss, svarte han og flyttet blikket ut av vinduet. Han oppførte seg rart fordi han visste hva utfallet av denne samtalen ville bli. Hun hadde vanskligheter med å formulere ett godt svar, selv om det egentlig talte for seg selv.
- Er du sikker på at det er det beste? spurte hun, og håpet han ville svare nei.
- Ja, for når tilliten først er brutt vil den aldri kunne repareres, svarte han med en bestemt stemme.
Denne gangen hadde han rett. De hadde en fortid som et fåtall hadde overlevd og en fremtid som så dystere ut enn jordens. Og spørsmålet var det samme, når vil det rase sammen og ødelegge alt som var bygget opp? Kan vi gjøre mer for å forebygge det, eller er det bare naturens gang?
Han kysset henne i pannen, og i det samme øyeblikket visste de at det var over.
mandag 16. september 2013
Vad ska jag skriva för att du ska bli berörd?
Ja, hva skal jeg skrive for at du skal bli berørt? Jeg er helt tom for tanker og idèer til denne bloggen. Den burde vært lagt ned for lenge siden, og det er den forsåvidt også. Men noen dager får jeg bare lyst til å la fingrene gli over tastaturet, og trykke tilfeldig på bokstaver som danner meningsløse ord. Jeg kan se på statistikken at dere fortsatt er innom for å se om det er noe sladder, og det er jo veldig koselig. Jeg har ikke så veldig mye sladder å dele med dere, bortsett fra at jeg virkelig lever livet. Jeg koser meg med venner, mat og alkohol. Jeg kjøper stadig noe nytt som er med på å gjøre klesskapet mitt enda fullere. Jeg går på en skole som har lært meg veldig mye, og gjort at jeg kan komme i kontakt med mennesker jeg ellers aldri hadde møtt. Og jeg prøver desperat å holde kontakten med alle mine fine venner som har spredd seg rundt i landet som en epidemi. Jeg har også fått ett nytt favorittband, nemelig Verdensrommet.
Livet mitt har på mange måter forandret seg. For hver dag som går ser jeg hvilke mennesker jeg kan stole på og som jeg burde holde hardt fast i. Mens andre mennesker lar jeg forsvinne som sand mellom fingrene. Det er ikke bare menneskene rundt meg som har forandret seg, jeg har blandt annet tørket støvet av håndballen og piner meg gjennom treninger med en divisjon som er langt høyere enn hva jeg hadde trodd jeg skulle klare. Jeg har også fått meg jobb i en klesbutikk, og må plutselig se bra ut på arbeid. Så godt det lar seg gjøre så klart.
Livet mitt er veldig bra, men det er noe som mangler. Hva det er, det er det ingen som vet.
mandag 5. august 2013
Takk for nå
Her sitter jeg, mellom søplesekker og pappesker, mens jeg pakker ned rot fra mine nitten år her på Sander. I morgen skjer endelig det jeg har ventet på siden jeg kom i tenårene og begynte å krangle med pappa om lommepenger og utetid. Jeg flytter hjemmefra for første gang. Jeg flytter fra mammas trygge armkrok. Nå skal jeg komme meg hjem fra byen alene, jeg skal kjøpe do papir og jeg skal ta en utdannelse.
Men når dagen endelig har kommet, begynner jeg å tenke på hvor godt jeg egentlig har hatt det her på lille Sander hvor alle kjenner alle, og du helst ikke skal skille deg for mye ut før du blir antatt som gal. Jeg kommer jo tilbake til disse trakter, men jeg kommer nok aldri til å flytte inn igjen på dette 9 kvadratmeters lille rommet igjen. Skal aldri si aldri, en dag har jeg brukt opp hele stipendet mitt på Mulberry vesker, og har ikke råd til å være student lengre.
Så takk for denne gangen Odalen. Vi ses når snøen har falt og jeg kommer hjem for å spise ribbe og pakke opp alle de fine gavene julenissen har kommet med.
Men når dagen endelig har kommet, begynner jeg å tenke på hvor godt jeg egentlig har hatt det her på lille Sander hvor alle kjenner alle, og du helst ikke skal skille deg for mye ut før du blir antatt som gal. Jeg kommer jo tilbake til disse trakter, men jeg kommer nok aldri til å flytte inn igjen på dette 9 kvadratmeters lille rommet igjen. Skal aldri si aldri, en dag har jeg brukt opp hele stipendet mitt på Mulberry vesker, og har ikke råd til å være student lengre.
Så takk for denne gangen Odalen. Vi ses når snøen har falt og jeg kommer hjem for å spise ribbe og pakke opp alle de fine gavene julenissen har kommet med.
Mamma, takk for at du alltid er der for meg, om det har vært å sette stikkpiller eller hente meg langt over midnatt fordi jeg ikke rakk den egentlige skyssen hjem. Du er det mest fantastiske menneske på denne jord, tenk om alle hadde vært som deg!
torsdag 21. mars 2013
Svarte hun
- Savner du han?
- Nei, hvorfor skulle jeg det? Svarte hun før hun fikk tenkt seg om. Hun prøvde desperat å finne på noen annet å si, men rakk ikke komme på noe som passet seg før han kom med et oppfølgingsspørsmål.
- Er du sikker på det? Sa han som trodde han visste alt. Hun har alltid trodd at en annen mann sine meninger ville hjelpe henne ut av situasjonen, men nå angret hun på at hun hadde begynt denne samtalen.
- Nei, det er jeg ikke. Men hvorfor har jeg ikke merket noe før nå? Svarte hun, og tenkte seg om etter et svar. Han så på henne med et blikk som oste sympati. Selv visste hun at det ikke er hun det er synd på.
- Savn kommer ikke før etter en stund. Nå har du fått tid til å tenke over situasjonen og hva som egentlig skjedde, sa han mens han lente seg frem for å gripe ølen som sto på det slitte salongbordet. Hun så ned i bordet, mens ordene surret rundt i hodet hennes. Hva skjedde egentlig? Han skulle bare visst hvor mange ganger hun stilte seg det samme spørsmålet.
- Jeg vet ikke. Et bedre svar fant hun ikke der hun satt i sofaen på en middels bra hjemmefest.
- Du må bare ta kontakt med han, hvis det er hva du ønsker, sa han som om det skulle være den enkleste tingen i hele verden. Er det virkelig så enkelt? Spørsmålet gikk i reprise i hodet hennes. I samme øyeblikk kom det en gjeng inn døren. Hun leter febrilsk etter han i folkemengden, men han var ikke å se. Hun hadde håpet å møte han, siden hun var på hans territorium.
- Hva savner du mest med han? Spurte han plutselig.
- Lukten av han, svarte hun.
- Nei, hvorfor skulle jeg det? Svarte hun før hun fikk tenkt seg om. Hun prøvde desperat å finne på noen annet å si, men rakk ikke komme på noe som passet seg før han kom med et oppfølgingsspørsmål.
- Er du sikker på det? Sa han som trodde han visste alt. Hun har alltid trodd at en annen mann sine meninger ville hjelpe henne ut av situasjonen, men nå angret hun på at hun hadde begynt denne samtalen.
- Nei, det er jeg ikke. Men hvorfor har jeg ikke merket noe før nå? Svarte hun, og tenkte seg om etter et svar. Han så på henne med et blikk som oste sympati. Selv visste hun at det ikke er hun det er synd på.
- Savn kommer ikke før etter en stund. Nå har du fått tid til å tenke over situasjonen og hva som egentlig skjedde, sa han mens han lente seg frem for å gripe ølen som sto på det slitte salongbordet. Hun så ned i bordet, mens ordene surret rundt i hodet hennes. Hva skjedde egentlig? Han skulle bare visst hvor mange ganger hun stilte seg det samme spørsmålet.
- Jeg vet ikke. Et bedre svar fant hun ikke der hun satt i sofaen på en middels bra hjemmefest.
- Du må bare ta kontakt med han, hvis det er hva du ønsker, sa han som om det skulle være den enkleste tingen i hele verden. Er det virkelig så enkelt? Spørsmålet gikk i reprise i hodet hennes. I samme øyeblikk kom det en gjeng inn døren. Hun leter febrilsk etter han i folkemengden, men han var ikke å se. Hun hadde håpet å møte han, siden hun var på hans territorium.
- Hva savner du mest med han? Spurte han plutselig.
- Lukten av han, svarte hun.
mandag 25. februar 2013
Alt kan repareres
Sola skinner og jeg er så glad.
Det er fordi jeg treffer deg i dag.
Vi skulle på kino
men hva fikk vi se,
en sjappe med alkohol og
og det var det.
Jeg husker da vi møttes for første gang.
Det var sol og sommer og fuglene sang.
Og jeg var full av dritt, og du var drita full.
Og hver gang du er borte fra meg
bare et par timer
blir jeg rastløs og bekymra
og mistenksom og sjalu,
men når nøkkern går i døra
og du fortsatt er i live.
Så forsvinner min urolighet,
min hjerne går til hvile.
Husker du før i tida
da du var min beste venn.
Vi delte alltid likt samme.
Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Ventetida er over,
det kommer til å falle snø i natt.
Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem?
Vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser
vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to
og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata
og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata
hele verden, vi to mot hele verden.
Jeg sitter her og stirrer på deg
som en fjortenåring.
Jeg rødmer når du fersker meg
og ser en annen vei.
Jeg skjønner ikke hvorfor
etter alle disse åra
min eneste forklaring
er midlertifig blindhet.
Du har et glimt i øyet som
jeg aldri har fått øye på før.
Jeg må ha vært bevisstløs
men nå er jeg i hvertfall sikker på at
du er min, du er
du er min store kjærlighet.
Hvis du trur det er en spøk så kan du jo bare le.
Men når du har det sånn som meg
så hjelper ikke det.
Det har alltid vært sånn
siden jeg var liten
Og etterhvert så blir du ganske sliten.
Du blir ganske sprø.
Jeg er så paranoid.
Hvis jeg var deg så ville jeg gitt meg alt du eier.
Veldedighet er in for tida, gi meg alt du eier.
Tenk deg hvilken byrde som vil løftes fra ditt hjerte
og tenk deg hvilken byrde som vil løfte seg fra mitt.
Men jeg tenker på den tida
da jeg ralla rundt i sørpa.
Ikke skjønte hva jeg hadde
fordi jeg ikke gadd å skjønne.
Det er fordi jeg treffer deg i dag.
Vi skulle på kino
men hva fikk vi se,
en sjappe med alkohol og
og det var det.
Jeg husker da vi møttes for første gang.
Det var sol og sommer og fuglene sang.
Og jeg var full av dritt, og du var drita full.
Og hver gang du er borte fra meg
bare et par timer
blir jeg rastløs og bekymra
og mistenksom og sjalu,
men når nøkkern går i døra
og du fortsatt er i live.
Så forsvinner min urolighet,
min hjerne går til hvile.
Husker du før i tida
da du var min beste venn.
Vi delte alltid likt samme.
Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Ventetida er over,
det kommer til å falle snø i natt.
Kan alle de som føler seg vellykka
vær så snill og gå hjem?
Vi leste, diskuterte, gikk på kino, hadde interesser
vi var nesten populære, vi ble invitert på fester, vi to
og vi drakk og vi lo og blei nekta og pælma på gata
og vi sloss og fikk bank og dro hjem og drakk mer og hata
hele verden, vi to mot hele verden.
Jeg sitter her og stirrer på deg
som en fjortenåring.
Jeg rødmer når du fersker meg
og ser en annen vei.
Jeg skjønner ikke hvorfor
etter alle disse åra
min eneste forklaring
er midlertifig blindhet.
Du har et glimt i øyet som
jeg aldri har fått øye på før.
Jeg må ha vært bevisstløs
men nå er jeg i hvertfall sikker på at
du er min, du er
du er min store kjærlighet.
Hvis du trur det er en spøk så kan du jo bare le.
Men når du har det sånn som meg
så hjelper ikke det.
Det har alltid vært sånn
siden jeg var liten
Og etterhvert så blir du ganske sliten.
Du blir ganske sprø.
Jeg er så paranoid.
Hvis jeg var deg så ville jeg gitt meg alt du eier.
Veldedighet er in for tida, gi meg alt du eier.
Tenk deg hvilken byrde som vil løftes fra ditt hjerte
og tenk deg hvilken byrde som vil løfte seg fra mitt.
Men jeg tenker på den tida
da jeg ralla rundt i sørpa.
Ikke skjønte hva jeg hadde
fordi jeg ikke gadd å skjønne.
fredag 15. februar 2013
true
Valentine's day er dagen du skal vise ekstra mye kjærlighet til din utvalgte. Valentine's day er dagen hvor alle single legger ut bilde av isen og sjokoladen de stapper i tryne bare fordi de er single. Tror du at en kilo sjokolade vil gjøre deg mer attraktiv og sørge for at du ikke er singel 14 februar neste år også? I stede for en kilo sjokolade, så tok jeg en og en halv time på Puls. Hvis rumpa blir litt fastere og bilringen rundt midjen blir borte, så kan kanskje jeg også kan vise litt ekstra kjærlighet neste år. Men det må nok mer til enn 10 kilo i minus. Jeg må nok vaskes med stålbørste på innsiden først. Lenge leve ensomheten.
onsdag 13. februar 2013
ROSA
Hun står opp og kjenner plutselig
At livet er så kjedelig
Hun vil gjøre noe harry
Hun vil bli en rosa barbie!
Så hun tar ut alle penga sine
og spanderer på alle venna sine
rosa sukkerspinn
for rosa det er i-iin
kjøper en rosa genser
en rosa tusj
hun bruker også rosa pysj
Rosa bukser og rosa sokker
Hun leker kun med rosa dokker!
Hun har på seg roosa bikini
Og kjører rosa lambourghini
mens hun drikker rosa slush
Og girer med en rosa clutch
Men åssen går det?
Åssen går det?
Jeg har fått rosa striper i håret
Hun går med rosa sekk på skolen
Som er importert fra polen
Rosa lue
Rosa vanter
Og hun digger rosa panter!
Når hun faller ned i trapper
Ser hun rosa elefanter!
Hun tygger rosa Hubba bubba
Mens hun hygger seg med gutta
Når hun går i skolekorpset
spiller hun på rosa tuba
Hun har rosa papegøye
Og hun biter folk i øyet
Når hun skal inn i polstra celle
får hun rosa tvangstrøye
Var det bra eller var det dårlig?
Det var bra
Sikker på det?
Var det virkelig det?
Sett deg ned
Jeg sitter jo ned!
Jeg får det ikke Tiiil
Du får det til du er bare litt dum
Jeg liker bare ting hvis de er roosa
RoosAAA!
Gaah Jeg blir gæærn!
At livet er så kjedelig
Hun vil gjøre noe harry
Hun vil bli en rosa barbie!
Så hun tar ut alle penga sine
og spanderer på alle venna sine
rosa sukkerspinn
for rosa det er i-iin
kjøper en rosa genser
en rosa tusj
hun bruker også rosa pysj
Rosa bukser og rosa sokker
Hun leker kun med rosa dokker!
Hun har på seg roosa bikini
Og kjører rosa lambourghini
mens hun drikker rosa slush
Og girer med en rosa clutch
Men åssen går det?
Åssen går det?
Jeg har fått rosa striper i håret
Hun går med rosa sekk på skolen
Som er importert fra polen
Rosa lue
Rosa vanter
Og hun digger rosa panter!
Når hun faller ned i trapper
Ser hun rosa elefanter!
Hun tygger rosa Hubba bubba
Mens hun hygger seg med gutta
Når hun går i skolekorpset
spiller hun på rosa tuba
Hun har rosa papegøye
Og hun biter folk i øyet
Når hun skal inn i polstra celle
får hun rosa tvangstrøye
Var det bra eller var det dårlig?
Det var bra
Sikker på det?
Var det virkelig det?
Sett deg ned
Jeg sitter jo ned!
Jeg får det ikke Tiiil
Du får det til du er bare litt dum
Jeg liker bare ting hvis de er roosa
RoosAAA!
Gaah Jeg blir gæærn!
Abonner på:
Innlegg (Atom)