Fremtid

- Hva skal vi gjøre nå? Spurte hun, og så på han med et spørrende blikk. Hun visste svaret, men håpet på noe annet.
- Vi må starte på nytt. Hver for oss, svarte han og flyttet blikket ut av vinduet. Han oppførte seg rart fordi han visste hva utfallet av denne samtalen ville bli. Hun hadde vanskligheter med å formulere ett godt svar, selv om det egentlig talte for seg selv.
- Er du sikker på at det er det beste? spurte hun, og håpet han ville svare nei.
- Ja, for når tilliten først er brutt vil den aldri kunne repareres, svarte han med en bestemt stemme.
Denne gangen hadde han rett. De hadde en fortid som et fåtall hadde overlevd og en fremtid som så dystere ut enn jordens. Og spørsmålet var det samme, når vil det rase sammen og ødelegge alt som var bygget opp? Kan vi gjøre mer for å forebygge det, eller er det bare naturens gang?
Han kysset henne i pannen, og i det samme øyeblikket visste de at det var over.