It's just a bad day, not a bad life (lol)

Dette gjør jeg nå:

Neida, det er bare hva jeg burde gjøre. I stede gjør jeg dette :

Og altfor ofte dette:

Noen ganger tenker jeg på hva det skal bli ut av meg. Jeg er en person som er over gjennomsnittet dum, trøtt og negativ. Jeg suger i både tysk, matte, historie, geografi, samfunnsfag, norsk, nynorsk. Ja, det var alle fagene jeg har på skolen det. Jeg kommer til å havne bak kassa på den nye nabobutikken. For de som ikke har fått det med seg (det har nok ikke skattemyndighetene heller ) så har det åpnet en butikk med det fengende navnet såpe og blomster. Så er du seint ute til en date, og du har glemt å både ta deg en dusj og kjøpe roser, er denne sjappa stedet for deg.

Ikke nok med det, så har de ommøblert hele facebook også. Når jeg logget inn i stad og rotet litt rundt, ploppet dette opp "Hendelser vi tror du er interessert i" . Så fikk jeg dette bilde slengt i tryne:

Takk. Tusen takk. Nå skal også facebook begynne å minne meg på hvor tragisk jeg er. Og bare for å understreke hvor tragisk jeg er, så hører jeg på Optimist med Jahn Teigen. Hva faen er vitsen med å være optimist? Jeg skal lage en sang om pessimisme.

Livet er ikke så ille

Jeg hadde nesten glemt at jeg hadde en blogg. Jeg hadde glemt den, helt til en eller annen fjortis kom bort til meg på en latterlig bygdefest og fortalte meg at hun leste den. Det jeg tenkte var hvem faen er du, og  hva faen gjør du på min blogg?

Først da slo det meg at hvem som helst kan lese om kjærlighetssorgen min og hvor mye jeg hater livet. Jeg opprettet denne bloggen slik at jeg kan sitte å dikte opp hvor bra jeg har det etter jeg har blitt dumpet, bare fordi jeg vet at han sitter hjemme å leser bloggen. Jeg informerer alle nye gutter jeg møter om at jeg har en blogg, slik at de kan titte innom når det er over og tenke på hva de gikk glipp av. Jeg lagde ikke denne for å bli kjendis. Da hadde jeg ikke blogget om latterlige kjærlighetssorger og uviktige ting. Hadde jeg villet oppnå noe mer enn sinte ekser, hadde jeg blogget om viktige ting, som at jeg shoppet bort lønningen min på to dager og hvordan sminke jeg bruker. Da hadde jeg kanskje fått noe ut av livet mitt også. Men i stede blogger jeg for å provosere. Og fordi jeg ikke har bedre å gjøre. Neida, livet er ikke så ille.

You're gonna catch a cold from the ice inside your soul.

Det siste kapittelet

Det ble skrevet for lenge siden. Men nå må jeg gå tilbake til bakerste side og pusse det ut igjen. Det endte ikke som jeg hadde skrevet. Det var ikke med tårer og sorg, men med glede og lykke den skulle ende. Det skulle være som et eventyr, og siste setning skulle være "så levde de lykkelige i alle sine dager". Men i stede endte den med " Vi snakkes.. kanskje". Jeg som trodde alle eventyr hadde en lykkelig slutt. Tydeligvis ikke de jeg er innblandet i...

Jeg liker ikke tanken på at alt tar slutt en gang. En film, en sang, et forhold, et liv eller et vennskap. Det er alltid en ende på tunnelen, selv om det kan virke som om den aldri slutter. I stede for å skrive den endelige slutten, lar jeg den siste siden stå tom. Er det noe jeg har lært, så er det at man aldri vet hva som kan skje. Verden er full av overraskelser. 

foto: privat

There's like an echo in my head. And I remember every word you said.

Foto: privat

Jeg har en blogg uten lesere. Et liv uten et mål. En tekst uten mening. En forelskelse uten grenser. En seier uten seiersglede. Et savn uten sorg.

A friend is a person who knows all about you, and still likes you.

Ei venninne spurte meg om jeg kunne skrive et innlegg om henne. Ja, jeg vet det er teit, det var det jeg sa også. Men siden hun skal reise bort og forlate meg, så begynte jeg å skrive en kveld jeg kjedet meg. Jeg spurte henne om hun noen gang har lest bloggen min, for da hadde hun vist det ikke ble gledestårer hun kom til å felle. Neida, jeg har jo sagt jeg kan være snill om jeg legger godviljen til, så jeg får vel prøve da. Vet du hva? Jeg prøver meg på et dikt jeg:


Kjære Kristine mor,
som i grunn ikke er så stor.
Du skal snart forlate meg til fordel for York,
håper det blir et helvettes ork.
Håper du driter deg loddrett ut,
slik at du kommer i retur.
Jeg satser på at du ikke treffer noen kjekke gutter,
for da sitter jeg bare hjemme å furter.
Hvem skal nå sende meg ukens styggeste bilde,
kan vel alltid ringe ei stygg ei jeg kjenner som heter Hilde.
Jeg kommer nedover for en real fest,
og håper jeg finner en ridder på en hest.
Skjønner du hvorfor jeg syntes dette er teit?
Jeg ler også om du blir feit. (random?)


Sånn, da håper jeg du er fornøyd. Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med diktet mitt, som jeg har laget helt selv. Og som rimer hvis du legger godviljen til. Så håper jeg du får et fantastisk år (uten meg) i York. Du skal vite at det kommer til å bli tøft uten deg (håper du får dårlig samvittighet og blir hjemme) og at jeg er veldig, veldig glad i deg. Takk for meg!

Du er den søteste jeg vet om!