Blindgate

Jeg skjønner at jeg har gravd min egen grav når moren min begynner setningen med "jeg leste på bloggen din at...". Kjære mamma, dette er ikke en blogg for deg. Vennligst trykk på det krysset øverst i høyre hjørne. Takk på forhånd. Så over til alle andre som titter innom her. Hei. Må si det er lenge siden sist. Det er vel kanskje ikke deres skyld, men jeg liker å skylde på dere.

På den stunden jeg har vært borte har jeg offesielt rotet bort drømmemannen, og står kun igjen med et tomt bankkort og alt for mange trøste kjøpte plagg. Men det er vel livets gang. Jaja.

Jeg fant

"Jeg forelsker meg stadig på nytt. For hvert nye ansiktsuttrykk, nye plagg og nye vakre ord. Han er en person som overrasker meg daglig med nye sider av seg selv. Og jeg elsker det.  Han vet det ikke, men jeg har fortsatt sommerfugler i magen før jeg skal møte han. Jeg har på vekkeklokken om natten slik at jeg får se han når han sover. Jeg prøver å unngå å gråte forann han, slik at han ikke ser jeg er svak. Jeg tar opp stemmeklipp, slik at jeg kan høre på det når han er borte. Jeg frykter hans tidligere romanser, kun fordi de er mye penere enn meg. Jeg frykter at jeg kan miste han, men det vet jeg ikke hvordan føles før han er borte. "

Stum

Det er utrolig hvordan ting kan endre seg i et brøkdel av et sekund. Hvordan livet ditt kan forandre seg totalt som et resultat av noen andre sin handling. Jeg skal gjøre mitt for å bli et bedre menneske. Ikke fordi jeg ikke nødvendigvis trives med meg selv, for det gjør jeg til tider. Men fordi jeg føler jeg har forbedringspotensial på mange egenskaper. Livet har så mye å gi, så hvorfor kaste der vekk med dårlig oppførsel?

( | )

"Personlig vil jeg kalle meg selv voksen. Jeg har akkurat fylt 18 år, jeg kjører uansvarlig bil og har på tre måneder utnevnt meg selv som stamkunde på polet. Jeg betaler kanskje ikke mine egne regninger, eller det gjør jeg, men bare når jeg har penger. Jeg har ikke fullført skolen enda, men jeg har klart å skaffe meg jobb i en kiosk. Er jeg voksen da? Jeg vil ikke få grått hår og stive ledd. Jeg vil heller ikke få slitne kne og rynker. Bare tanken gir meg frysningar. Men jeg tenker som så, alt har sin tid og sin sjarm. Den dagen jeg har fått grått hår, rynker og stive ledd, vil jeg sitte i gyngestolen min og tenke tilbake til ungdomstiden hvor håret fortsatt var blondt og rumpa var fast."

Utdrag fra en skoleoppgave.

fml

I dag skal jeg visst lese og suge i meg ett år med pensum. I stede har jeg brukt dagen på å studere taket og spille Rumble.Og jeg har handlet på nettet for penger jeg ikke har. Enda godt regninga ikke kommer før i mai. Jeg har til og med mast på broren min for en joggetur. Jeg som verken liker jogging eller broren min, men hva gjør man ikke for å unngå kapillærer og aerob energifrigjøring.

Jeg kommer til å møte opp til heldagsen i morgen med like lite kunnskap som da jeg begynte i fjor høst. Men det eneste jeg tenker på er hvordan jeg skal feire da jeg har levert besvarelsen min, som for så vidt kun kommer til å innholde navnet mitt. Jeg skal møte opp, gjøre mitt beste (jeg klarer jo tross alt og skrive mitt eget navn), forlate rommet og minne meg selv på at det jeg leverte nå er avgjørende for hva jeg ender opp som. Men det gjør ikke noe, for jeg har planer om å forbli bak kassen på Mix og selge pølser til den dagen jeg stuper.

She's so fake, if you look behind her neck it says "made in china".

Er det ikke det ene så er det det andre, sa kjerringa og tørket neseblod

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg er nødt til å bekrefte at jeg lever på denne bloggen. Men bare for at dere skal være helt sikre så skriver jeg et innlegg som bevis på at jeg lever. Jeg har bare ligget på latsiden..

Jeg har i det siste innsett at jeg er et snodig menneske. Jeg vet ikke om det er et resultat av dårlig sæd og slitne eggstokker, eller om det bare er hjerte som svikter etter å ha blitt lappet sammen for mange ganger. Bakgrunnen til denne påstanden skal jeg komme tilbake til.  Men the bitch is back on track. Denne gangen er jeg innstilt på å havne øverst på alle lister. Og det ved og bare skrive mannskit. Jeg slenger med ett kyss og håpes vi snart blogges igjen! (Når jeg sier snart mener jeg om noen måneder.)

You give me the kind of feeling people write novels about.

Jeg har alltid skrevet når hjertet mitt har blitt knust, og om hvor håpløse gutter kan være. Bloggen har alltid vært en trøst, og kommentarene deres har vært en støtte når jeg har følt meg nede. Men nå som jeg er lykkelig, klarer jeg ikke sette ord på følelsene. Drømmeprinsen er kapret og bloggen står stadig uten oppdateringer. Jeg tilbringer hvert eneste sekund jeg kan med min kjære. Men nå som han snart setter kursen mot Troms, og skal forlate meg for et år, skal jeg love dere oftere oppdateringer. Da er det ikke kjærlighetssorg, men savn som er grunnen. Jeg får se positivt på det, og tenke at han kommer hjem hvert skuddår. neida, det bare føles slik. Han kommer nok snart hjem igjen, og det skal bli godt!

Tjukkebollafeita.

Oppsummering av julen 2011:
Juleribba er slukt. Pengene er brent opp på romjulssalget. Det er synelig at jeg har gått opp noen kilo. Jeg har glemt hvordan det er å trene. Og alkoholen, den har samme effekt på meg som i fjor. Nå er det et nytt år, og dum som jeg er har jeg laget et nyttårsforsett. Jeg skal ikke spise søtsaker før jeg blir atten. Det har gått tre dager, og jeg har abstinenser minst fem ganger daglig. Selv om det kun er snakk om to måneder, vil det garantert bli de to lengste månedene i mitt liv. Jeg drømmer om Candy King. Jeg sikler når jeg tenker på stratos. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på at det er to måneder til neste gang jeg får kjenne en stratos smelte på tungen min. La oss få tankene bort fra søtsakene. Du lurer kanskje på hvordan det gikk med målene jeg satte meg for 2011. Det viktigste målet var å møte drømmeprinsen, og det har jeg gjort. Resten trenger vi ikke oppsummere. Nå skal jeg legge meg å telle stratos til jeg sovner.

                                                   Et kyss fra en dårlig blogger til sine udugelige lesere.

merry jul, sa meisebolla

Jeg er nødt til å være verdens dårligste blogger. 2012 blir et bedre blogg år. Det sa jeg i fjor også. God jul!