You give me the kind of feeling people write novels about.

Jeg har alltid skrevet når hjertet mitt har blitt knust, og om hvor håpløse gutter kan være. Bloggen har alltid vært en trøst, og kommentarene deres har vært en støtte når jeg har følt meg nede. Men nå som jeg er lykkelig, klarer jeg ikke sette ord på følelsene. Drømmeprinsen er kapret og bloggen står stadig uten oppdateringer. Jeg tilbringer hvert eneste sekund jeg kan med min kjære. Men nå som han snart setter kursen mot Troms, og skal forlate meg for et år, skal jeg love dere oftere oppdateringer. Da er det ikke kjærlighetssorg, men savn som er grunnen. Jeg får se positivt på det, og tenke at han kommer hjem hvert skuddår. neida, det bare føles slik. Han kommer nok snart hjem igjen, og det skal bli godt!