If you are first you are first. If you are second you are nothing

Har du noen gang blitt med på et spill som du viste du ville tape? En gang lurte søsteren min og venninnen hennes meg med på klespoker, og gjett hvem som løp gråtende ned til mor i bare trusa? Joda, det var såklart meg det. Og selv om jeg lovet meg selv at jeg aldri skulle spille verken poker eller andre spill igjen, så gjør jeg det stadig vekk.


Det er ikke lenge siden jeg ble med på et spill som jeg var ganske sikker på at jeg ville tape, men levde i håpet om at jeg ikke var den som løp gråtende til mamma i bare trusa igjen. Nok engang ble jeg taperen, men heldigvis gikk ikke vinneren av med en stor premie. Det hadde vært verre om hun fikk prinsen eller Johnny Depp, i stede fikk hun den ukyssa frosken som kanskje en vakker dag blir en prins.

Men som den optimisten jeg er har jeg nok en gang veddet alle kortene mine, men nekter denne gangen å sitte igjen i bare trusa. Så lenge jeg ikke satser penger eller klær, men bare hjertet mitt har jeg ingenting å tape (hehe, bare at det kan bli knust. Men er jo det man har superlim til, er det ikke? Eller sjokolade i mitt tilfelle). Jeg er en veldig dårlig taper, men siden det er en individuell sport kan jeg bare skylde meg selv hvis det ikke blir seier. Men forrige gang tror jeg faktisk det var like greit å tape, som sagt, premien var ikke verdt innsatsen. Så jeg sparer derfor blod, svetten og tårene til en konkurranse med større premie. Og neste spill vil jeg at det skal være uendelig mange level, slik at jeg aldri får game over.

 

                                                   No, he can't read my poker face.