You give me the kind of feeling people write novels about.

Jeg har alltid skrevet når hjertet mitt har blitt knust, og om hvor håpløse gutter kan være. Bloggen har alltid vært en trøst, og kommentarene deres har vært en støtte når jeg har følt meg nede. Men nå som jeg er lykkelig, klarer jeg ikke sette ord på følelsene. Drømmeprinsen er kapret og bloggen står stadig uten oppdateringer. Jeg tilbringer hvert eneste sekund jeg kan med min kjære. Men nå som han snart setter kursen mot Troms, og skal forlate meg for et år, skal jeg love dere oftere oppdateringer. Da er det ikke kjærlighetssorg, men savn som er grunnen. Jeg får se positivt på det, og tenke at han kommer hjem hvert skuddår. neida, det bare føles slik. Han kommer nok snart hjem igjen, og det skal bli godt!

Tjukkebollafeita.

Oppsummering av julen 2011:
Juleribba er slukt. Pengene er brent opp på romjulssalget. Det er synelig at jeg har gått opp noen kilo. Jeg har glemt hvordan det er å trene. Og alkoholen, den har samme effekt på meg som i fjor. Nå er det et nytt år, og dum som jeg er har jeg laget et nyttårsforsett. Jeg skal ikke spise søtsaker før jeg blir atten. Det har gått tre dager, og jeg har abstinenser minst fem ganger daglig. Selv om det kun er snakk om to måneder, vil det garantert bli de to lengste månedene i mitt liv. Jeg drømmer om Candy King. Jeg sikler når jeg tenker på stratos. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på at det er to måneder til neste gang jeg får kjenne en stratos smelte på tungen min. La oss få tankene bort fra søtsakene. Du lurer kanskje på hvordan det gikk med målene jeg satte meg for 2011. Det viktigste målet var å møte drømmeprinsen, og det har jeg gjort. Resten trenger vi ikke oppsummere. Nå skal jeg legge meg å telle stratos til jeg sovner.

                                                   Et kyss fra en dårlig blogger til sine udugelige lesere.