So pretty, so smart, such a waste of a young heart.

Neinei, overskriften er så klart ikke ment for meg. Hva tror du om meg? Joda, du har i grunn rett i at jeg er smart og pen.

Hvordan går det med meg? Takk for at du spør. Nå spurte jeg egentlig meg selv, men siden ingen andre spør må man ty til andre metoder. Men joda, det går bra med meg. Jeg har lært at det er flere fisk i havet. Ikke det at jeg må ha napp nå, men jeg har alltid med meg fiskestang og maggot i veska. Man vet jo aldri når man får bruk for en fiskestang!

Og siden selvtilliten min har sunket litt i det siste, etter litt for mange trøste spiste kebaber og et desperat forsøk på å samle cola smileys, så kjøpte jeg denne dørmatten. Jeg ville først ha den utenfor døra til rommet mitt, men mamma mente det ble for drøyt. Så vil du ha et komplement, kom på døra mi. Nei, ikke gjør det. Den er bare for meg.

                                                                         foto: privat.



Poker du meg i sideflesket?

Jeg har aldri vært særlig fan av poking på facebook. Hver gang en eller annen taper har poket meg har jeg bare krysset den ut. Men så ble jeg plutselig poket av en ganske kjekk fyr. Slik jeg har forstått det så er det to grunner for at folk poker; enten fordi de prøver å få kontakt med deg. Er i grunn tidenes dårligste sjekketriks (jeg liker å tro det var et sjekketriks), i hvert fall på meg som har lyst til å utrydde alle som driver med poking. Litt søtt, men mest irriterende. Og den andre grunnen til at folk poker deg er fordi de syntes du er feit. Takk, det var snilt. Men du kan gjerne få poke litt i sideflesket mitt hvis du er kjekk. Bare ikke så hardt, for jeg er kilen.

foto: privat.

Har du problemer med å omgås overdrevet positive folk?

Plutselig hører jeg den mest irriterende lyden i verden. Lyden av en ny beskjed på chatten. "Heidi, hør på denne sangen. Det hjelper, lover". Åh, vennene mine er fantastiske. Fantastiske til å få meg til å føle meg som søppel.
For en uke siden hørte jeg på denne sangen fordi jeg syntes den var fin. Nå derimot hører jeg på den fordi det virker som hun har skrevet den til meg, hvis du ser bort i fra de første setningene. Har man ikke kjærlighetssorg, så får man det av å høre på denne.

Neida, jeg tuller jeg. Jeg har det fint. Helt topp faktisk. Helt fantastisk. Sa jeg at det har det bra? Flott, da slipper du å spørre. Da slipper vi begge den kleine stillheten når du ikke vet hva du skal si mer. Du som helt sikkert hadde laget den talen om hvor synd det er på meg og hvor lei deg du er på mine vegne. Da blir du tatt på senga når jeg sier alt går helt fint. Så jeg informerer, slik at du slipper å drite deg ut. Dust.

Herregud, jeg har blogget om han siden i April. Hva skal jeg nå blogge om? Jeg som likte min periode som en positiv blogger. Jeg må finne noe annet å blogge om, hva annet enn gutter gjør meg glad? Sjokolade og tatoveringer. Greit, det er de nye temaene på denne bloggen.

Forresten, min neste kjærlighet skal kunne synge denne til meg. Og siden jeg ikke skal forelske meg igjen før jeg er 30 år og gift, så har dere 13 år og øve dere på. Lykke til!

Ps: Jeg liker at dere kommenterer. Men skal dere skrive dritt, skriv om meg. Ikke menneskene rundt meg. Og en ting til, ikke tro dere kjenner meg kun fordi dere leser denne bloggen. Dere vet ingen ting, idioter.

Man vet ikke hva man har før man har mistet det...

Eller jo, i grunn viste jeg det. Jeg viste at jeg ville miste kremen av kremen. Det beste av det aller beste. Den kjekkeste av alle de kjekke. Men fortsatt slapp jeg. Ja, du kan få lov og si det du også. HVA FAEN FEILER DET DEG?!?! Det er nå jeg skulle holdt meg fast. Hva enn du gjør; ikke slipp taket, din idiot!

Jeg viste ikke at det var mulig jeg. At man finner drømmen, eller man tror man finner drømmen. Men så passer dere ikke sammen. Hvor flaut hadde det ikke vært om Askepott ikke fikk på seg skoen? Det er så opplagt at den skulle passe, uansett om tærne ble knust. Jeg kunne gjerne klemt de svære føttene mine inn i et par altfor trange, høye pumps kun for han.

Målet om at jeg skal innse at drømmeprinsen ikke finnes er herved mislykket. For han finnes, men det er bare det at jeg ikke er prinsessa...

                                                                              foto: privat

Jævla nordlændinga!

Jeg har tilbringt en uke i nord. En uke jeg sent vil glemme. En uke som har fått meg til å bli avholds. En uke som har fått meg til å aldri spise kylling igjen, for da ser jeg for meg bøtta som sto siden av senga. En uke hvor jeg har tilbringt tid med fantastiske mennesker. En uke jeg har fått mange nye venneforspørsler på Facebook, selv om jeg ikke husker halvparten av dere, så hadde vi det sikkert gøy på lørdagen. En uke jeg også har fått venner jeg husker. En uke jeg klarte yppe på meg nordlendinger. En uke fylt med latter og moro. Men også fylt med savn. En uke jeg har sett en av Norges vakreste steder. En uke jeg har tilbringt med ei nydelig jente jeg setter stor pris på!