Nå burde jeg egentlig skrevet et nytt "det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du aldri gjorde"- innlegg. Men det ble ikke så populært hos mamma sist, så jeg dropper det. Jeg vil heller ikke ripe opp i gårsdagens hendelser med mindre jeg ikke blir truet med kniv mot strupen. Men det var koselig, helt til jeg lå i foster stilling på badet og fikk ikke tankene bort fra en saftig kebab (grunnen til det var fordi det var over 12 timer siden jeg sist spiste, og det er ikke å anbefale). Og nå sitter jeg her, akkurat reist meg opp fra foster stillingen igjen faktisk, og skal snart i finstasen for å dra til bestemor å spise kake. Vanligvis ville jeg vært i ekstase, for kake er digg. Men nå, så kjenner jeg at tanken på kake får gårsdagens frokost til å danse i magen. Dette var et utrolig uinteressant innlegg, men min trofaste Astrid kommenterer vel unnsett (ps. i love you).
(And I love you)
I love yooooou:) Heidi, jeg digger deg!
SvarSlett