Helvete for et sted

Helvete er det stedet djevelen hersker, hvor han går rundt med en stor høygaffel. Han har også en rød kappe og små horn i pannen. Alle onde mennesker havner i helvete. Djevelen er også ond. Mange tror jeg er en djevel. Men de tar feil, jeg er bare et ondt menneske. Og bare fordi jeg har kviser i panna som kan minne om horn, betyr ikke det at jeg er djevelen. Jeg kan lik så godt være en enhjørning. Jeg lurer på hvordan det blir å havne der, tenk om jeg ikke trives? Får jeg da en enveis billett til himmelen? Kan jeg gå fra å være en av djevelens slave, en som fyrer i bålet med engler som har falt ned fra himmelen, til å bli en engel selv?  Eller vil Gud da bli rasende å dytte meg ned fra skyen jeg står på? Og hvis jeg havner i helvete, eller hvis blir dumt å si. Når jeg havner i helvete, lurer jeg på hvem jeg vil møte på. Det hadde jo vært kult og delt rom med Osama Bin Laden og Adolf Hitler. For dem har jo garantert havet i helvete. Jeg tror helvete er litt som å gå på Norges toppidretts gymnas. Du må opp grytidlig om morgenen, du blir herset rundt uten egne meninger og pressa så hardt på løpetester at du har blodsmak i munnen i flere daget etterpå. Ikke nok med det, de følger med på alt du gjør, i helvete skal du ikke ha det morsomt. De tar fra deg all frihet og kaster skolebøkene etter deg. Det som er det morsomme er jo at disse menneskene betaler for å være i helvete. Jeg har jo ikke noe valg, for billetten til himmelen har jeg mistet for lenge siden.

Mamma ville sagt; ” Det ordner seg for snille piker.”  Med dine positive tanker vil du garantert havne i himmelen. Men jeg er jo ingen snill pike, da ville jeg jo ikke vært i helvete i utgangspunktet. Og det som bekymrer meg mest er jo det att etter et langt og kjedelig liv her på jorda, skal jeg også bo en evighet i helvete. Jeg vet jo med meg selv at etter en stund kommer jeg til å bli ganske lei Bin Ladens skryting om hvordan han fikk sprengt de tårnene, og Hitler som forteller om alle jødene han drepte. Det var etter en evighet med dem jeg skulle tatt historie prøva om 2 verdens krig og terrorisme om igjen.

Og et annet problem blir varmen. Da jeg ligger i solen klarer jeg ikke mer enn ti minutter før jeg må dyppe meg kaldt vann. Men i helvete har de verken skygge eller vann å tilby. Jeg kommer til å ha svetteringer ned til knærne. Og mitt tykke laget med foundation vil renne i stie strømmer ned det rød sprengte ansiktet mitt.

Kanskje helvete er som et slags fengsel, at man er der for å bli et snilt menneske. Jeg tror det kan bli vanskelig å få Hitler til å bli snill, selv om han engang sang i klosterets guttekor. Til tross for Martha Louis engleskole, jeg ser for meg svette Ari Ben gå rundt å piske fangene på plass, og ei solbrent Lindsay Lohan hakk i hæl. Jeg ser frem til møte disse menneskene den dagen jeg skal lengre enn seks fot under. Kanskje helvete ikke er så ille likevel. Kanskje vi ses?