Vi har alle kjent på følelsen om å ikke strekke til. Alle tingene du skulle gjort, alle menneskene du skulle møtt og alle tingene du skulle blitt. Den konstante dårlige samvittigheten som bare vokser i magen og knyter seg sammen til en stor ball. Hva skal jeg bli? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hvem skal jeg bruke tid på? Hvem skal jeg omgås? Hvordan bør jeg se ut? Burde jeg trene? Hva skal jeg spise? Vi har alle mennesker i forskjellige retning som maser om hva de syntes du skal bli, hva du skal gjøre og hvordan du skal se ut. For et evig mas. Hvilke av tankene som surrer rundt i hodet er egentlig dine?
Kan ikke foreldre og venner bare la deg gjøre akkurat som du vil? Kan ikke magasiner bare la deg se ut akkurat som du gjør? Hvordan skal du klare å studere til å bli lege, samtidig som du skal møte opp på alle fester og se ut som en modell. Herregud, hvorfor er vi ikke bare bra nok som vi er enten du er lærer, arbeidsledig, singel, gift, tynn, lubben, blond, brunette, har egenkapital, er blakk, har kviser, har porselenshud, er feminist, stemmer høyre eller har cellulitter?
Jeg trodde at jeg hadde kommet til et stadiet i livet hvor jeg var bra nok. At jeg var bra nok for alle andre. Men det jeg har lært at så lenge du ikke er bra nok for deg selv, vil du aldri være bra nok for noen andre. Du kan aldri være bra nok for alle, men du kan være bra nok for de menneske du bryr deg om. Hvis noen mener du ikke er bra nok, er de ikke bra nok for deg. Vær deg selv, elsk deg selv, stol på magefølelsen og ikke minst, gjør akkurat som du selv vil. DU ER BRA NOK!