Ja, hva skal jeg skrive for at du skal bli berørt? Jeg er helt tom for tanker og idèer til denne bloggen. Den burde vært lagt ned for lenge siden, og det er den forsåvidt også. Men noen dager får jeg bare lyst til å la fingrene gli over tastaturet, og trykke tilfeldig på bokstaver som danner meningsløse ord. Jeg kan se på statistikken at dere fortsatt er innom for å se om det er noe sladder, og det er jo veldig koselig. Jeg har ikke så veldig mye sladder å dele med dere, bortsett fra at jeg virkelig lever livet. Jeg koser meg med venner, mat og alkohol. Jeg kjøper stadig noe nytt som er med på å gjøre klesskapet mitt enda fullere. Jeg går på en skole som har lært meg veldig mye, og gjort at jeg kan komme i kontakt med mennesker jeg ellers aldri hadde møtt. Og jeg prøver desperat å holde kontakten med alle mine fine venner som har spredd seg rundt i landet som en epidemi. Jeg har også fått ett nytt favorittband, nemelig Verdensrommet.
Livet mitt har på mange måter forandret seg. For hver dag som går ser jeg hvilke mennesker jeg kan stole på og som jeg burde holde hardt fast i. Mens andre mennesker lar jeg forsvinne som sand mellom fingrene. Det er ikke bare menneskene rundt meg som har forandret seg, jeg har blandt annet tørket støvet av håndballen og piner meg gjennom treninger med en divisjon som er langt høyere enn hva jeg hadde trodd jeg skulle klare. Jeg har også fått meg jobb i en klesbutikk, og må plutselig se bra ut på arbeid. Så godt det lar seg gjøre så klart.
Livet mitt er veldig bra, men det er noe som mangler. Hva det er, det er det ingen som vet.
